Redigerer Hålogaland (avsnitt)

== Maktsentrum i nord ==

På [[Borg på Vestvågøya|Borg]] på [[Vestvågøy]]a i [[Lofoten]], har arkeologer avdekket den største vikingebygningen som noen gang er funnet – et høvdingesete, som ble etablert allerede rundt år 500 e.Kr., med sensasjonelle funn av gjenstander som knytter Lofoten til [[Middelhavet]], [[Frankrike]], [[England]] og [[Tyskland]]. Det vitner om et maktsentrum. Selve høvdinggården er det største vikingebygget som noen gang er avdekket – hele 83 meter langt og 9 meter høyt. «Lofoten og Nord-Norge var en integrert del av den felles europeiske kulturen i vikingtida,» slår [https://web.archive.org/web/20050404182649/http://www.forskning.no/Artikler/2003/oktober/1065445695.52 Forskning.no] fast. Høvdingsetet på Borg ble forlatt rundt år 950, og den siste høvdingen var trolig Olaf Tvennumbruni, som etablerte seg på nytt på [[Island]].

I tillegg til Borg, nevner [[Snorre Sturlason]]s sagafremstillinger høvdingsetene Tjøtta, Bjarkøy, Salten, Steigen, Vågan, Andenes og Trondarnes. Man antar at innbyggerne fra Helgeland til Malangen sluttet seg sammen som et håløygfolk allerede før år 500.

Først da jernet og jordbruket ekspanderte synes Hålogaland å bli for lite og en utflytning skjedde. Noen dro sydover til det jordbruksrike Trøndelag, mens andre utvandret til Island i stor skala, som høvdingen på Borg. Noen mener at utvandringen til Island var forårsaket av ladejarlenes harde styring av Hålogaland etter at [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]] døde.

Samtidig som Harald Hårfagre samlet Norge i sør, hadde høvdingen [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]] (regnes som den første navnkjente [[Ladejarl]] død ca. 917) makten i nord, fra [[Nordmøre]] til [[Troms]]. Vi vet ikke sikkert om Harald og Håkon har samarbeidet om å erobre Trøndelag, eller om Håkon har blitt Haralds jarl. Men Håkon bosatte seg ved Nidelvens utløp og tok tittelen «Ladejarl». Forbundet mellom kongen og jarlen ble ytterligere forsterket da Harald giftet seg med Håkons datter [[Åsa Håkonsdatter|Åsa]]. I over 200 år skulle jarleætten stå kongsmakten nærmest.

[[Harald Hårfagre]]s (ca. 850–933) sønn, [[Eirik Blodøks]] (ca. 895–954), fikk blant annet Hålogaland i len fra sin far, men hans kongemakt varte bare i to år før han måtte rømme landet for sin bror, [[Håkon den gode]]. I Håkons regjeringstid hadde Håkon Grjotgardssons sønn, [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], en innflytelsesrik posisjon som kongens venn og rådgiver.