Redigerer Goldstone-rapporten (avsnitt)

== Rapportens innhold ==

=== Israels handlinger mot palestinerne i Gaza ===

Av rapporten framgår blant annet:

* Israels [[blokade]] av Gazastripa før krigshandlingene førte til kraftig reduksjon i tilgjengelige ressurser innen helsestell, vannforsyning og andre sivile sektorer, som dermed var i dårlig stand til å svare på krisa som de militære operasjonene utløste. Kommisjonen minner i denne sammenheng om Israels forpliktelser etter den fjerde [[Genèvekonvensjonen]] til å sørge for tilstrekkelige forsyninger av mat, medisiner og andre varer.<ref>Rapporten, side 82ff.</ref>

* Den store andelen sivile blant de drepte palestinerne gir grunn til alvorlig bekymring for måten Israel førte krig på.<ref>Rapporten, side 92.</ref>

* Kommisjonen mener at bombinga av kontora til Det lovgivende råd og av hovedfengselet i Gaza var alvorlige og bevisste brudd internasjonal rett.<ref>Rapporten, side 93ff.</ref>

* Den mener videre at den palestinske politistyrken, som var et sentralt mål for Israel (seks stasjoner ødelagt, 240 politimenn drept), i all hovedsak var sivil og dermed ikke et legitimt mål. Enkeltmedlemmer av styrken kan i tillegg ha vært medlemmer av væpna grupper. Imidlertid var det massive førsteangrepet 27. desember (fire stasjoner ødelagt og 99 politimenn og ni sivile drept) heilt uproporsjonalt med den militære behovet for å få drept de få legitime måla.<ref>Rapporten, side 99ff.</ref>

* Det er ikke funnet bevis på at væpna palestinske grupper benytta [[moske]]er, sjukehus eller ambulanser som skjul for militær aktivitet, men det kan ha forekommet.<ref>Rapporten, side 111f.</ref> Kommisjonen mener det er utelukka at FNs anlegg blei brukt til slikt.<ref>Rapporten, side 113ff.</ref> Palestinske grupper kan ha foretatt angrep fra boligområder og dermed utsatt befolkninga for fare, men det foreligger ikke bevis for at sivile er tvunget til å være til stede i slike tilfeller.<ref>Rapporten, side 122.</ref>

* Kommisjonen anerkjenner at Israel iverksatte betydelige tiltak for å varsle før angrep. Imidlertid var dissa varsla dels for generelle og dels ikke troverdige nok, ettersom folk blei oppfordra til å trekke til andre områder som hadde vært utsatt for tunge angrep. Det blir også pekt på at varsling ikke fritar militære fra plikten til å skille mellom sivile og kjempende.<ref>Rapporten, side 124ff.</ref>

* Tre angrep er undersøkt spesielt: på sjukehusa al-Quds<ref>Rapporten, side 141ff.</ref> og al-Wafa<ref>Rapporten, side 146ff.</ref> og på [[UNRWA]]s feltkontor<ref>Rapporten, side 133ff.</ref> med 600–700 sivile og et stort drivstofflager. Ved disse tre tilfella brøyt Israel krigens lov ved ikke å ta alle mulige tiltak for å redusere sivile tap og skader.

* Kommisjonen har etterforska granatangrepet på et veikryss i Jabaliyah, der minst 35 personer blei drept. Dette skal ha vært respons på et palestinsk angrep fra området. Kommisjonen utelukker ikke at det palestinske angrepet fant sted, men fastslår at israelske utsagn om dette er unøyaktige og sjølmotsigende og dermed lite troverdige. Uansett anses den israelske responsen å være uproporsjonal og ute av stand til å skille mellom sivile og militære. Det legges vekt på at målet var et område med aktivt sivilt liv og at UNWRA hadde en skole like ved, der over 1300 hadde søkt ly. Angrepet beskrives derfor som et brudd på internasjonal lov.<ref>Rapporten, side 149ff.</ref>

* Kommisjonen har videre etterforska elleve hendelser med direkte israelske angrep på sivile, alle med dødelig utgang. I ti av disse finner den ingen akseptabel militær rettferdiggjøring. Det er i flere tilfeller snakk om angrep på bygninger der palestinere er samla etter ordre fra den israelske hæren, eller der sivile under [[hvitt flagg]] prøver å forflytte seg til tryggere områder. Et tilfelle er et angrep på en moske under ettermiddagsbønnen. Alle disse hendelsene representerer grove brudd på fjerde Genèvekonvensjon som medfører personlig straffeansvar for den enkelte soldat. I de ellevte tilfellet, der 22 familiemedlemmer blei drept, har Israel vedgått «operasjonsfeil», idet det var nabobygget som var målet. I så fall er dette ikke bevisste drap på sivile.<ref>Rapporten, side 158ff.</ref>

* Kommisjonen tar opp Israels bruk av [[hvitt fosfor]] og [[flechette]]-prosjektiler (små stålpiler). Disse er etter dagens regler ikke forbudt, men på grunn av alvorlige skadevirkninger anbefaler den at at disse ikke brukes i tettbebygde områder. Videre nevnes påstått bruk av såkalt [[Dense Inert Metal Explosive|dime-ammunisjon]]. Det opplyses at det foreligger vitnemål fra leger om et stort antall alvorlige skader som ser ut til å komme fra slik ammunisjon. Det foreligger imidlertid ikke entydige bevis på at den er brukt.<ref>Rapporten, side 194ff.</ref>

* Kommisjonen fastslår videre at Israels synes å ha foretatt systematiske ødeleggelser av sivil infrastruktur for matproduksjon, vannforsyning, kloakkrensing og produksjon av bygningsmaterialer. Dette har skjedd i så stort omfang og med slik presisjon at det er vanskelig å se at det er ikke snakk om bevisste handlinger. Spesielt nevnes bombinga av den eneste fungerende mølla i Gaza og [[bulldoser]]knusing av kyllingfarmer, blant annet en som stod for ti prosent av Gaza eggproduksjon. 31&nbsp;000 kyllinger blei drept i dette tilfellet. Det vises videre til omfattende ødeleggelser av boligområder, til dels i sluttfasen da det var åpenbart at de israelske styrkene snart ville bli trukket tilbake.<ref>Rapporten, side 199ff.</ref>

* Det fastslås at israelske styrker har brukt sivile palestinere som levende skjold ved gjennomsøking av områder der en forventa væpna motstand. Dette til tross for at Israels høyesterett har nedlagt forbud mot slikt. Det er også påvist avhør av disse palestinerne med ulovlige metoder.<ref>Rapporten, side 218ff.</ref>

* Rapporten påviser at den israelske hæren tok et stort antall sivile til fange. Disse blei holdt under utilfredsstillende forhold (mangel på mat og vann, dårlige sanitærforhold, ikke ly mot været) og fikk nedverdigende behandling. Ved et tilfelle var oppholdsstedet kloss inntil aktivt [[artilleri]]. En del fanger blei også transportert til Israel og utsatt for harde avhør og fysiske og psykiske plager. Generelt mener kommisjonen at behandlinga av den palestinske sivilbefolkninga bryter med internasjonal lov og må anses som kollektiv avstraffelse.<ref>Rapporten, side 232ff.</ref>

* Kommisjonen drøfter Israels militære strategi og mål. Basert på kunnskaper om det høye militærteknologiske nivået og avanserte planlegging antar den at både det store mønsteret i krigen og de fleste enkelthendelsene var resultater av et bevisst opplegg. Dette bekreftes av utsagn fra høytstående israelske offiserer. Det vises til den såkalte [[Dahiya-doktrinen]], som tilrår bruk av uproporsjonalt store gjengjeldelser og omfattende sivile ødeleggelser. Kommisjonen uttrykker bekymring over at Israel betegner mye av den sivile infrastrukturen i Gaza som [[Hamas]]-støttende og dermed som legitime mål. Endelig tar den opp utsagn fra israelske ledere av typen «ødelegg hundre hjem for hver rakett som avfyres». Dette mener kommisjonen kan anses som oppfordring til represalier mot sivilbefolkninga, noe som er mot internasjonal humanitær rett.<ref>Rapporten, side 250ff.</ref>

* Samla sett fastslår rapporten at de militære operasjonene og blokaden har hatt svært alvorlige konsekvenser for befolkninga på Gaza og menneskerettighetene deres. En vesentlig del av den økonomiske infrastrukturen blei ødelagt, inkludert fabrikker, jordbruksområder og fiskebåter. Det vises videre til at [[UNDP]] har meldt at 3354 bolighus blei fullstendig ødelagt og 11&nbsp;112 delvis ødelagt. Rundt 280 skoler og barnehager blei ødelagt.  Kommisjonen fastslår at tilgangen på mat økte midlertidig under operasjonene, men dette var fra et uakseptabelt lavt nivå, slik at Israel heile tida har brutt sine forpliktelser som okkupasjonsmakt. Dette har i særlig grad gått ut over kvinner og barn. Det refereres medisinske anslag om at tjue prosent av barna på Gazastripa lider av [[posttraumatisk stresslidelse]]. Det konkluderes med at en kompetent domstol vil kunne finne at den israelske regjeringa har begått forbrytelser mot menneskeheten.<ref>Rapporten, side 258ff.</ref>

=== Palestinske handlinger mot Israel ===

* Kommisjonen tar opp forholda for den israelske soldaten [[Gilad Shalit]], som blei tatt til fange av ei palestinsk gruppe i 2006. Den mener Shalit må anses som [[krigsfange]], og at hans rettigheter etter tredje Genèvekonvensjon brytes. Kommisjonen mener imidlertid at en israelsk politikk som knytter heving av Gaza-blokaden til frigivelse av Shalit er uakseptabel [[kollektiv avstraffelse]].<ref>Rapporten, side 284f.</ref>

* I rapporten fastslås at det sia 2001 har vært avfyrt rundt 8000 raketter eller granater fra palestinske områder inn mot det sørlige Israel. I utgangspunktet hadde disse relativt kort rekkevidde, men økende til opp mot 4 mil under de aktuelle krigshandlingene. Mellom 18. juni 2008 og 18. januar 2009 er tre sivile i Israel og to sivile i Gaza drept av palestinske raketter. 918 blei fysisk skadd i sjølve krigsperioden.<ref>Rapporten, side 346ff.</ref> 

* Israelske undersøkelser tyder på omfattende forekomst av traumatisk stress, særlig blant barn, i de aktuelle israelske områdene.<ref>Rapporten, side 357f.</ref> 

* Hus, skoler og en [[synagoge]] er truffet av raketter eller granater. Både sosialt og økonomisk liv er blitt ramma i de aktuelle områdene (f.eks [[Ashdod]], [[Yavne]] og [[Beersheba]]), og landsbyer nær grensa til Gaza er utsatt for fraflytting.<ref>Rapporten, side 359ff.</ref>

* Kommisjonen tar opp at det ikke synes å være militære mål i mange områder som er truffet, og at angrepa derfor må anses å være bevisste beskytninger av sivile mål. Dette er i så fall krigsforbrytelser og vil kunne ses på som forbrytelser mot menneskeheten. Ettersom palestinske våpen er lite presise, må det også antas at et vesentlig formål med angrepa er å spre frykt i sivilbefolkninga, noe som er brudd på internasjonal rett. Her nevnes også at flere palestinske grupper, blant dem Hamas, offentlig har uttalt at de angriper sivile i Israel som svar på sivile tap i Gaza.<ref>Rapporten, side 365f.</ref>

* Kommisjonen slår fast at en grunn til det relativt lave tallet på drepte i Israel er at staten har investert stort i varslingssystemer, tilfluktsrom og forsterkning av offentlige bygninger.<ref>Rapporten, side 354ff.</ref> Kommisjonen uttrykker sterk bekymring over at slike tiltak ikke dekker palestinske bosetninger i Israel.<ref>Rapporten, side 363.</ref>

=== Interne palestinske forhold ===

* Rapporten drøfter handlinger som sikkerhetsstyrkene i Gaza (som er tilknytta Hamas) har utført mot politiske motstandere, da i hovedsak knytta til [[Fatah]]. Dette dreier seg om overvåkning, fengslinger, [[husarrest]], mishandling og i noen tilfeller drap. Kommisjonen betegner dette som brudd på menneskerettighetene.<ref>Rapporten, side 286ff.</ref>

* På samme vis er det på Vestbredden registrert at myndigheter tilknytta Fatah har utført uakseptabel vold mot personer mistenkt for å tilhøre Hamas. I noen tilfeller har også demonstrasjoner til støtte for Gaza blitt hindra av palestinske myndigheter. Lærere og andre offentlig ansatte med tilknytning til Hamas er blitt sagt opp, og skoler og humanitære institusjoner har blitt stengt. Også dette regnes som menneskerettighetsbrudd.<ref>Rapporten, side 335ff.</ref>

=== Israels handlinger mot palestinerne utenom Gaza ===

Kommisjonen har også sett på forholda for palestinerne på [[Vestbredden]] for å vurdere om krigshandlingene i Gaza har hatt betydning her.<ref>Rapporten, side 293ff.</ref> 

* Rapporten viser til ei rekke rapporter som tyder på at israelske sikkerhetsstyrker økte voldsnivået sitt også på Vestbredden, og at dette til dels er opprettholdt etter operasjonene i Gaza. Dette gjelder både i daglige møter med politi og grensekontroll og ved demonstrasjoner til støtte for palestinerne i Gaza. Det hevdes at Israel hadde ulike regler for bruk av skytevåpen mot demonstrasjoner, avhengig av om det var israelske deltakere med eller ikke.

* Antallet barn som holdes i fengsel, økte under krigen, og det forblei høyt etterpå. Det foreligger rapporter om mishandling.<ref>Rapporten, side 312ff.</ref>

* Samla sett anses Israels fengslingspraksis overfor palestinerne både før, under og etter januar 2009 som brudd på internasjonal rett.<ref>Rapporten, side 308ff og side 322ff.</ref>

* Under invasjonen av Gaza stramma Israel også grepet rundt Vestbredden. Antallet kontrollsteder økte, grenseovergangene blei stengt i dagevis, og flere områder blei erklært som «avstengte militære områder». Videre økte antallet palestinske områder som blei ekspropriert, og flere bygninger blei beordra ødelagt. Samtidig fikk jødiske settlere tillatelse til økt aktivitet.<ref>Rapporten, side 325ff.</ref>

* Etter krigshandlingene har Israel endra lovverket, slik at det ikke lenger er fritt for palestinere fra Gaza å flytte til Vestbredden – og omvendt. Dette vurderes som et steg i retninga av todeling av palestinernes område.<ref>Rapporten, side 329f.</ref>

=== Andre forhold ===

* Kommisjonen tar opp endra israelsk praksis overfor en del av landets menneskerettsorganisasjoner. Blant annet skal regjeringa ha tatt initiativ overfor andre land og bedt dem avvikle økonomisk støtte til [[Breaking the Silence (israelsk organisasjon)|Breaking the Silence]], en organisasjon av tidligere soldater som dokumenterer Israels aktivitet i palestinske områder. Dette kan ses på som brudd på FNs regler når det gjelder rettighetene til menneskerettsorganisasjoner.<ref>Rapporten, side 366ff.</ref>

* Kommisjonen kritiserer at Israel har stengt journalister og menneskerettsovervåkere ute fra Gaza.<ref>Rapporten, side 375ff.</ref>

* Rapporten fastslår at Israel ikke har et system for å undersøke og respondere på klager om overgrep under krigshandlinger, som tilfredsstiller krava som stilles i internasjonal rett. Heller ikke de palestinske myndighetene i Gaza og på Vestbredden har systemer som tar opp menneskerettsbrudd på en akseptabel måte.<ref>Rapporten, side 383ff.</ref>

=== Tilrådninger ===

Goldstone-rapporten avsluttes med ei rekke tilrådninger<ref>Rapporten, side 422–429.</ref>, blant annet disse:

* ''Menneskerettighetsrådet'' rås til å be om at rapporten tas opp i hovedforsamlinga og i sikkerhetsrådet og til formelt å sende rapporten til påtalemyndigheten i [[den internasjonale straffedomstolen]].

* ''Sikkerhetsrådet'' (som er det eneste organet i FN-systemet som kan fatte bindende vedtak) oppfordres til å kreve at Israel innen tre måneder setter i gang uavhengige undersøkelser omkring forholda som tas opp i rapporten og rapportere tilbake innen ytterligere tre måneder. Samtidig bør det opprettes en internasjonal ekspertkomite som kan overvåke Israels undersøkelser. Denne komiteen bør også overvåke tiltak som iverksettes av relevante myndigheter i Gaza. Komiteens rapporter bør oversendes straffedomstolen til vurdering.

* ''Anklagemyndigheten i straffedomstolen'' rås til å foreta sine juridiske vurderinger så snart som mulig.

* ''FNs hovedforsamling'' bør be sikkerhetsrådet behandle saken og rapportere om tiltak. [[Sveits]] bør anmodes om å sammenkalle en konferanse om hvordan en sikrer at den fjerde [[Genèvekonvensjonen]] (om beskyttelse av sivile i krigstid) følges i de okkuperte palestinske områdene. Videre foreslås det at hovedforsamlinga oppretter et fond for å gi erstatning til palestinere som har lidd tap på grunn av Israels ulovlige handlinger under krigen, og at Israel står for midlene til dette fondet. Endelig bør det vurderes om visse ammunisjonstyper (særlig hvitt fosfor, flechette-ammunisjon og ammunisjon som benytter [[tungmetall]]er) bør forbys. Inntil videre bør Israel unnlate å bruke slike våpentyper.

* ''Israel'' anbefales å avslutte blokaden av Gazastripa, samt tillate fiskerier ut til 20 [[nautiske mil]] (37&nbsp;km),<ref>[https://www.juancole.com/2020/08/destroyed-thriving-industry.html ‘Dying to fish’: How Israeli piracy destroyed Gaza’s once thriving fishing Industry, a Key Source of Protein]</ref> slik [[Osloavtalen]] sier, og landbruk også i nærheten av grensene til Israel. Landets regler og prosedyrer for væpna konflikt bør gjennomgås med sikte på å få disse i samsvar med internasjonal rett, og det må sikres at reglene effektivt integreres i kommunikasjonen med offiserer og soldater. Israel bør tillate fri bevegelse i og mellom de palestinske områdene, og overfor utlandet. Palestinere som er fengsla i Israel i samband med okkupasjonen, bør løslates; særlig gjelder dette barn. Israel bør ikke blande seg inn i de palestinske politiske prosessene. Fengsla medlemmer av det palestinske lovgivende råd må settes fri og tillates å fungere. Det må ikke foretas represalier mot israelske eller palestinske personer eller organisasjoner som har bidratt til kommisjonens arbeid. Endelig bør Israel fastslå at landet respekterer FNs eiendommer og personell og uten opphør sørge for erstatninger for gjort skade. 

* ''De væpna gruppene i Palestina'' bør respektere internasjonal rett, særlig ved å unnlate angrep på sivilister og sivile områder i Israel og ved å ta tiltak for å unngå at palestinske sivile kommer til skade under fiendtligheter. Den israelske soldaten [[Gilad Shalit]] bør settes fri av humanitære grunner. Inntil så skjer må han behandles som [[krigsfange]].

* ''De palestinske sjølstyremyndighetene'' må gi klare instrukser til sine sikkerhetsstyrker om å følge menneskerettighetene. Alle påstander om brudd på disse må få ei uavhengig gransking. ''Sjølstyremyndighetene og myndighetene i Gaza'' må snarest frigi alle politiske fanger. De må sørge for at menneskerettsorganisasjoner og liknende får arbeide fritt og uavhengig.

* ''Stater som har undertegna Genèvekonvensjonene'', bør følge prinsippet om universell jurisdiksjon og foreta etterforskning, arrest og rettslige skritt der det foreligger tilstrekkelig bevis på grove brudd på konvensjonene.

Kommisjonen har også ei rekke andre anbefalinger, blant annet om intensivert hjelpearbeid og støtte til menneskerettsorganisajoner. Det rås også til at det etableres et FN-program for å overvåke eventuelle miljøpåvirkninger fra spesielle våpentyper.