Redigerer Gjevjon (avsnitt)

=== Pløying, folklore og fruktbarhet ===
[[Fil:Gefion fountain by Anders Bundgaard II.jpg|thumb|Gjevjon pløyer med sønnene sine.]]
Et tilbakevendende tema i flere europeiske legender og folkesagn består i at en mann eller oftere en kvinne får til oppgave å tilegne seg så mye landområde som vedkommende kan makte i løpet av et gitt tidsrom. Dette motivet kjennes blant annet fra den latinske forfatteren [[Titus Livius]]’ romerske historie (begynnelsen av [[100-tallet]] e.Kr.), fra den greske historikeren [[Herodot]] (400-tallet f.Kr.), fra flere nordeuropeiske sagn, deriblant seks fra [[Jylland]] og et fra [[Tyskland]], hvor det brukes plog i liket med Livius’ fortelling. I andre fortellinger blir det hvor langt man har gått til fots eller ridd til hest.<ref>Davidson (1990:52—53).</ref>

[[Hilda Ellis Davidson]] mener at Gjevjon har vært en fruktbarhetsgudinne særlig knyttet til pløying. Hun mener at gudinnens viktigste funksjon har vært å gi lykke og velstand til et landområde ved å pløyde rundt det. Overordnet sett har hun inngått i en kultkompleks som assosierte både land og vann.<ref name=DAVIDSON57>Davidson (1999:57).</ref> Som støtte for teorien peker hun på en del bevarte folkloristiske tradisjoner i nordlige og østlige Europa som ble samlet inn i middelalderen og fram til 1800-tallet som med stor sannsynlighet er en levning fra den [[Hedendom|hedensk]] dyrkelsen av Gjevjon. Davidson peker på en fortelling fra [[Island]] hvor en kvinnelig nybygger opptrer. Hennes ektemann døde på sjøreisen til det nye landet. Hun tilegner seg retten til sin jord ved å drive en ku rundt om det. Davidson henviser til ''[[Landnåmabok]]'' at det var en anerkjent måte for å kvinne å gjøre krav på land, og at «hun kunne i kreve mer enn hva hun kunne omsirkle på denne måten i løpet av soloppgang og solnedgang på en vårdag.» Davidson kommenterer at «det høres ut som et rituale for å overta land framfor en juridisk krav, tilsvarende skikken for menn å tenne ild når de tar nytt land, og det er mulig at kvinners skikk var knyttet til fruktbarhetsgudinnen.»<ref name=DAVIDSON53>Davidson (1999:53).</ref> I tillegg merker Davidson seg at Sjælland er den mest fruktbare region av Danmark.<ref name=DAVIDSON53/>

Davidson framhever også yngre tradisjoner, eksempelvis en skikk fra [[Russland]] hvor kvinner med løsthengende hår og kledd i hvitt trakk en plog tre ganger rundt landsbyen når det var et alvorlig sykdomsutbrudd. I [[England]] og [[Danmark]] kjennes det til flere lokale tradisjoner o forbindelse med såingen av åkrene om våren, som tradisjonen med «Plough Monday» i østlige England hvor grupper av unge menn den første arbeidsdagen etter jula dannet opptok hvor de trakk en plog fra hus til hus. Davidson mener at Gjevjon med sin omskapte sønner utgjør en passende skytsgudinne for denne typen seremoni.<ref name=DAVIDSON56>Davidson (1999:56).</ref> I de germanske områdene av Europa finnes det flere bevarte tradisjoner om overnaturlige kvinner som reiste gjennom landet med en plog. Disse går under flere ulike navn, blant annet ''Holde'' og ''Holle'' (Vestlige og sentrale Tyskland) og ''Berchte'' og ''Perchte'' i sørlige Tyskland, [[Østerrike]] og [[Sveits]]. Disse fortellingene kan være en rest fra førkristne tradisjoner om at fruktbarhetsgudinnen som reiste rundt i følge av små barn for å velsigne landet. Disse barna har blitt tolket forskjellig, eksempelvis som de som var døde innen de ble døpt; de som var blitt erstattet av byttinger; eller sjelene til ennå ufødte barn. Ifølge flere fortellinger blir den som hjelper kvinnen, om plogen går i stykker, rikelig belønnet.<ref name=DAVIDSON57 />

Davidson mener også at det kan finnes paralleller i ikkegermanske tradisjoner, selv om det ikke er like lett å følge henne her, som i de [[Keltere|keltiske]] forestillingene knyttet til [[Walisisk litteratur|den walisiske myten]] om ''[[Kvinnen i sjøen]]''.<ref name=DAVIDSON56/>