Redigerer Giulio Antonio Santorio (avsnitt)

===Kardinal===
Han ble kreert til [[kardinalprest]] i konsistoriet av 17. mai 1570 av pave Pius V, med ''[[S. Bartolomeo all'Isola]]'' som [[tittelkirke]] (senere ble han kardinalprest av [[Santa Maria in Trastevere]] i 1595 og til slutt i 1597 kardinalbiskop av [[Palestrina]]).

Han flyttet da til Roma og gikk inn i [[Den romerske kurie]], og virket derfra i 32 år målbevisst etter [[motreformasjonen|den katolske motreformasjon]]s ånd og impulser. Han deltok i en rekke pavevalg: I 1572, 1585,  september 1590,  oktober 1590, i 1591 og i 1592. Han ble selv ansett som ''[[papabile]]'' ved flere konklaver: I 1585 (som istedet valgte [[pave Sixtus V]]) og i 1592 ([[pave Klemens VIII]]), Det var kardinaler som var skremt av hans energiske reformvilje, og ville ha mer moderate, kanskje svake, paver.

Som president av [[Kongregasjonen for østkirkene|Kongregasjonen for grekerne]] engasjerte kardinal Santorio seg for en reform av [[basilianerne|basilianermunkene]] som fulgte [[den bysantiske ritus]]. I 1586 ble han kardinal [[Guglielmo Sirleto]]s etterfølger som kardinalprotektor av basilianerordenen. Alt før dette var han blitt kommendatarabbed for det greske kloster ''Sant’Elia di [[Carbone (Basilicata)|Carbone]]'', og lot i 1581 utferdige latinske oversettelser av de greske klosterurkunder. Han stod også bak opprettelsen av et pavelig kollegium i Roma for alumner fra [[Grekenland]] og [[Levanten]] og de gresktalende områder i Sør-Italia, det som senere er blitt kjent som  ''[[Pontificio Collegio Greco]]''. 

I 1584 innviet han jesuittkirken [[Il Gesù]] i Roma. I 1595 fikk han tildelt av pave Klemens VII tittelkirken ''[[Santa Maria in Trastevere]]''.

Som leder av [[Det hellige officium]] var han [[storinkvisitor]] og foretatt granskninger av blant andre kardinal [[Giovanni Morone]], mot filosofen [[Tommaso Campanella]], mot kong [[Henrik IV av Frankrike]], og forestod dødsdommene mot [[Menocchio]] og [[Giordano Bruno]].

[[Pave Klemens VIII]] utnevnte ham ved sin tiltreden i 1592 til sin etterfølger som [[storpønitentiar]], en post som han innehadde til sin død.

I 1597 ble han elevert til kardinalbiskop av det suburbikariske bispedømme [[Palestrina]]. Som leder av  ''Congregatio super negotiis Sancta Fidei et Religionis Catholicae'', forgjengeren til [[Kongregasjonen for troens utbredelse]] (''Propaganda Fide''), engasjerte han seg sterkt for den sistnevnte kongregasjons etablering, men rakk ikke å se sette i sin egen levetid.

Kardinal Santorio var en høyt utdannet mann og var rådgiver for syv paver. Han forfattet mange liturgiske, historiske og kirkerettslige skrifter, og etterlot seg også dagbøker som spiller en viktig rolle for kirkehistorikere. I 1586 offentliggjorde han en prestehåndbok (''Sacerdotale''), som var en forløper til det først i 1614 offentliggjorde [[Rituale Romanum]] og spilte en viktig rolle for omsettelsen av [[Tridentinerreformen]]s liturgiske reformer i praksis.