Redigerer Gepard (avsnitt)

== Atferd ==
Geparden er mest aktiv på dagtid, siden den da har størst sjanse til å unngå konflikter med sine største konkurrenter i matfatet; [[løve|løv]]er og [[hyene]]r, som er mer aktive når det mørkner. Arten er normalt solitær som voksen, men yngre hanner kan opptre i små flokker på 2–5 dyr – kalt koalisjoner eller ungkarsflokker. I områder der andre store rovpattedyr er utryddet, kan man av og til også finne geparder i flokker på opp mot 14–19 dyr. I enkelte sammenhenger har det også blitt registrert at hunner og hanner kan danne små koalisjoner utenom paringstiden. Dyr som lever i en koalisjon vil styrke samholdet gjennom gjensidig pelsstell. Når de hviler søker de til høyereliggende områder, der de kan ha oversikt over byttedyr og fiender. Denne atferden gjør også at geparden foretrekker savanne og krattskog der det finnes godt med slike hvilesteder.

Hunner og hanner kommer normalt bare sammen i paringstiden. Etter dette forlater hannene hunnene og slutter seg til sine tidligere koalisjonspartnere, som de samarbeider med når de jakter, forsvarer seg mot andre rovpattedyr, og forsvarer sitt territorium mot inntrengen fra artsfrender.

Geparder kan klatre, men ikke like godt som leoparder og en del andre kattedyr.

=== Kommunikasjon ===
Geparder kommuniserer gjennom en rekke forskjellige lyder og [[kroppsspråk]]. Hvesing og knurring er tegn på [[aggresjon]] og følges av en truende positur, der blant annet ørene legges flatt, tennene blottlegges, muskulaturen spennes, og kroppen stilles i angrepsstilling. På baksiden av ørene har geparden en hvit flekk som blottlegges når ørene legges flate. I tillegg til lyder og kroppsspråk kommuniserer geparden gjennom markeringer med urin, duftkjertler og kloremerker.

=== Hurtighet, jakt og diett ===
[[Fil:Sarah (cheetah).jpg|miniatyr|venstre|Geparden «Sarah» satte i 2009 ny verdensrekord på 100 m sprint, med tiden 6,13 sekunder.{{byline|Gregory Wilson, 2012}}]]
[[Fil:Acinonyx jubatus-Lewa game park (Kenya).jpg|thumb|Ungkarsflokk i Lewa viltreservat ([[Kenya]]){{Byline|Kevin Walsh}}]]
[[Fil:Gepardjagt3 (Acinonyx jubatus).jpg|thumb|Unge geparder som spiser{{Byline|Malene Thyssen}}]]
Geparden er verdens hurtigste landbaserte [[pattedyr]] og kan trolig oppnå en toppfart på omkring 110&nbsp;km/t over en kort strekning,<ref name="Marker & Dickman (2003)"/> men det har aldri blitt dokumentert. Den høyeste farten som er dokumentert er 102,4&nbsp;km/t. Dette skjedde i [[Kenya]], og det var en 35&nbsp;kg tung hunngepard som løp 220 yards (201,2 m) tre ganger, med 30 minutters hvile mellom hvert løp.<ref name="Sharp (1997)"/> Den 9. september 2009 satte en annen hunngepard, kalt «Sarah», [[verdensrekord]] på {{nowrap|100 m}} sprint.<ref name="Foss (2009)"/> Hun slo [[Usain Bolt]]s verdensrekord (9,58 [[sekunder|sek]].) med 3,45 sek. og klokket inn til tiden 6,13 sek.<ref name="Foss (2009)"/> Verdensrekorden ble satt på en spesiallaget bane i den amerikanske dyreparken Cincinnati Zoo.<ref name="Foss (2009)"/>

Geparden er en usedvanlig dyktig og høyt spesialisert predator, som regnes som verdens mest effektive solitære jeger. Bare [[afrikansk villhund]] overgår den i effektivitet, men den har fordel av sin flokkmentalitet.

Vanligvis fanger denne katten byttet etter en kort sprint, der farten kan komme opp i {{nowrap|80–110 km/t}}.<ref name="Marker & Dickman (2003)"/> Den kan akselerere fra {{nowrap|0–75 km/t}} på to sekunder og hvert sprang kan utgjøre 7–8 meter. For å sette dette i perspektiv, kan en gepard foreta et sprang hvert 0,28. sekund. Til sammenligning kan en hest foreta et sprang hvert 0,44. sekund og oppnå en toppfart på cirka {{nowrap|70–75 km/t}}. Årsaken til gepardens utrolige fart og spenst ligger i den svært fleksible [[ryggsøyle]]n og den eksplosive muskulaturen. Den lange halen brukes som styrestang/balanseror. Kattens svært fleksible [[hofteledd]] gjør den dessuten i stand til å foreta meget krappe svinger i høy fart. Også håndleddene og skulderleddene er mer fleksible enn normalt.

Geparden jakter med [[syn]]et som viktigste [[sans]]. Når et passende bytte er funnet sniker den seg så nær det som mulig, før den setter inn et avgjørende sprintangrep. Jakten er slett ikke alltid vellykket, men når den er det, slår den bena under byttet med framlabbene, med en kombinasjon av fart og styrke. I snitt lykkes geparden med å nedlegge byttet i cirka 70 % av sine angrep. Når byttet er nedlagt dreper den det ved kvelning, gjennom å «klemme av» lufttilførselen ved strupehodet. Den voldsomme energiutladningen gjør at gepardens [[temperatur]] stiger faretruende høyt. Den må derfor hvile før den kan spise. I denne fasen er den svært utsatt for overfall fra andre rovpattedyr, eksempelvis løver og hyener (og i en viss utstrekning sjakaler), og det hender ofte at den taper byttet til sine nærmeste konkurrenter i matfatet. Geparder vil heller aldri forsvare et bytte, et resultat av at styrken er ofret på bekostning av høy fart.

Geparder er rene [[kjøtteter]]e, som i nesten 100 % av tilfellene nedlegger byttet selv. [[Thomsongaselle]] (''Eudorcas thomsoni'') er det mest populære [[byttedyr]]et for en gepard, men den tar også en rekke andre dyr, for eksempel [[gnu]]kalver, [[geiter|steinbukker]], [[harer]], kudu, [[impala]], [[springbukk]], [[vortesvin]] og [[fugl]].

=== Reproduksjon ===
[[Fil:A nice little cheetah.JPG|miniatyr|Gepardunge med de karakteristiske hvite hårene på ryggen]]
Geparden er truet av [[innavl]] og mangler [[genetisk variasjon]]. Årsaken er en [[pest]] som feide inn over Afrika i siste [[istid]], for omkring 10&nbsp;000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Den har dessuten blitt jaktet til nær utryddelse av europeiske og asiatiske kongelige gjennom de siste [[århundre]]ne. Bare noen få hundre dyr overlevde. Resultatet ble en genpool som var for liten, slik at nesten alle nålevende geparder er i slekt.

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr, allikevel er den en truet art. Det skyldes at cirka 90 % av alle gepardunger dør i løpet av de første tre månedene, enten på grunn av matmangel og mangel på [[genetisk mangfold]] (cirka 40 %), eller fordi de blir drept (cirka 50 %) av løver, leoparder, hyener eller [[sjakaler]]. Disse ser på geparden som en konkurrent i matfatet og benytter enhver anledning til å redusere bestanden.

Hunnen går drektig i ca. 90–95 dager og føder gjerne 3–5 unger, av og til opp mot åtte. Hannen deltar ikke i oppdragelsen og matingen av ungene. Mora kan forlate ungene i inntil 48 timer for å skaffe mat til å opprettholde nok morsmelk. Dersom det blir for lite mat, kan det hende at hun forlater ungene. Ungene avvennes i 6–8 ukers-alderen og vil da forlate [[hi]]et og følge moren. Fra de er ca. seks måneder gamle vil mora komme med skadd vilt som de kan øve seg på, før det spises. Fra de er ca. åtte måneder vil de begynne å jakte selv, men lykkes sjelden den første tiden. Ungene forlater gjerne mora når de er ca. 15–24 måneder gamle,  men blir ikke fullbefarne jegere før de er omkring tre år gamle.

Nakken og ryggen hos ungene er dekket av tette, sølvgrå til hvite hår, noe som gjør at de på avstand kan minne om små [[honninggrevling]]er. Dette kan være et eksempel på [[mimikry]]. Få rovdyr tør å angripe honninggrevlinger, og det kan tenkes at gepardungene får bedre beskyttelse ved å minne om dem.<ref name="Eaton (1976)"/>