Redigerer Gdańsk (avsnitt)

=== Mellomkrigsårene === 
:''Utfyllende artikkel: [[Fristaden Danzig]]''
[[Fil:Danzig_Langen_Markt_und_Rathaus_(1890-1900).jpg|thumb|right|300px|Utsikt over byen 1900]]
Etter [[Versaillestraktaten|fredskonferansen i Versailles]] 18. januar [[1919]], ble Danzig med tilhørende områder en fristad under vern av [[Folkeforbundet]], men utenrikspolitisk underlagt [[Polen]]. I mellomkrigsårene hadde [[fristaden Danzig]] vært en stadig kilde til tvistigheter, delvis av tollteknisk natur. Danzig var tilsluttet Polens tollområde, men hadde et eget tollvesen som sto under polsk overvåking. Denne noe kompliserte styringsstrukturen førte til at det oppstod 70 konflikter av juridisk og politisk natur mellom Polen og fristaden Danzig. Konfliktene ble ofte løst på det internasjonale forum, og var med på å svekke det tysk-polske forholdet. 

Etter at [[Hitler]] kom til makten i [[Tyskland]] i [[1933]], blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalistenes initiativ, i takt med byens påfølgende [[nasjonalsosialisme|nazifisering]]. I [[1933]] fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 38 % av stemmene i Danzigs ''Volkstag''. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og ''«Zurück zum Reich»'' (Tilbake til riket) ble det dominerende slagordet brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket Danzig gjeninnlemmet i Tyskland.

Da trakasseringen ikke opphørte mot polske tjenestemenn, innførte Polen økonomiske represalier mot Danzig. Den 1. august [[1939]] ble Danzigs betydelige margarineksport stanset. I en skarp note fra [[Berlin]] den 9. august [[1939]] sto det: 

:''«Dersom Polen fortsetter å benytte økonomiske represalier mot fristaden Danzig, må denne naturligvis se seg om etter andre muligheter for eksport og import».'' 

Den polske svarnoten [[10. august]] ble også skarp. 

:''«Det er med den største forbauselse vi har mottatt den tyske henvendelse, som vi ikke kan se noen anledning for. Regjeringen vil i fremtiden betrakte lignende intervensjoner som aggressive handlinger.»''  

Den polske utenriksminister [[Józef Beck]] avviste Hitlers krav om ''«en korridor gjennom korridoren»'', og dette ble en foranledning til krigsutbruddet [[1939]].