Redigerer Gate (avsnitt)

===Fremkommelighet for biltrafikken===
Gatene hvor biltrafikken har første prioritert, lages gjerne rette og brede, med få eller ingen gangfelter, uten lyskryss eller med høy prioritet i lyskryss, gjerne med «grønn bølge» – og forholdsvis høye fartsgrenser. Disse gatene fungerer som en mellomting mellom vanlige bygater og de egentlige [[motorvei]]er. De er dels eldre gater som i moderat grad er tilpasset biltrafikken. Til dem hørte [[Rådhusgata (Oslo)]] en periode før mesteparten av biltrafikken ble fjernet etter at [[Festningstunnelen]] ble åpnet. Noen nyere gater er bygget for samme formål. I 1960-årene ble de av og til kalt «hurtiggater», «en hovedåre som vanligvis er krysningsfri og fasadefri. Hurtiggater har vanligvis ikke fortau eller sykkelbaner» (s. 132).<ref>Oslo byplankontor 1965: Transportanalysen for Oslo-området, https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051528002.</ref> I Norge er ikke betegnelsen lenger i bruk, og denne formen for byplanlegging er på retur. I Oslo har riktignok en gate som [[Kong Håkon 5.s gate]] noen slike egenskaper etter at parsellen sør for [[Dronning Eufemias gate]] i 2012 ble utvidet fra to til seks kjørefelter. I stedet anlegges [[ringvei]]er rundt byene eller bysentrene – eller biltunneler under dem.