Redigerer Gammastråling (avsnitt)

=== Kreftbehandling ===
Før ble radium brukt som strålekilde i kreftbehandling. I dag bruker vi andre stoffer og nyere metoder, men navnet Radiumhospitalet i Oslo forteller oss at radium en gang var viktig. Energirik elektromagnetisk stråling og stråling fra andre radioaktive kilder kan gjøre at celler utvikler seg til å bli kreftceller, men strålingen kan også brukes i kreftbehandling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/kreftbehandlings-utvikling-%E2%80%93-fra-kirurgi-til-stral.html|tittel=Kreftbehandlingens utvikling – fra kirurgi til strålebehandling - Kjemisk institutt|besøksdato=2021-01-26|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.mn.uio.no|forlag=Universitetet i Oslo : Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet|sitat=|arkiv-dato=2020-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200921141211/https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/kreftbehandlings-utvikling-%E2%80%93-fra-kirurgi-til-stral.html|url-status=yes}}</ref> Celler som deler seg raskt i kreftsvulster blir lettere ødelagt av strålingen enn celler i friskt vev. Strålingen blir konsentrert mot det syke kreftvevet og veksten av kreftcellene blir bremset. Ved gjentatt behandling kan kreftcellene drepes. For det meste brukes røntgenstråling fra spesialbygde terapimaskiner. I noen tilfeller brukes også gammastråling fra radioaktive isotoper, gjerne kobolt (Co-60) og cesium (Cs-137). Moderne teknologi gjør det mulig å sende stråling med høy energi til kreftsvulster langt inne i kroppen uten å skade det friske vevet rundt i stor grad.