Redigerer Galla Placidia (avsnitt)

=== Andre ekteskap ===
[[Fil:Ravenna 1978 079.jpg|thumb|Det indre av Galla Placidias mausoleum i [[Ravenna]].]]
I henhold til ''Chronicon Albeldense'', inkludert i manuskriptet ''[[Roda Codex]]'', var Wallia i desperat mangle på mat og forsyninger. Han overga seg til [[Konstantius III]], på den tiden magister militum for Honorius, og forhandlet betingelser som ga vestgoterne status som foederati. Placidia ble sendt tilbake til Honorius som en del av fredsavtalen.<ref>Cawley, Charles: [http://fmg.ac/Projects/MedLands/TOULOUSE.htm#_Toc196788026 «Profile of Wallia»], ''Medieval Lands database'', Foundation for Medieval Genealogy</ref> Hennes bror Honorius tvang henne til å gifte seg med Konstantius III den 1. januar 417.<ref name="Mathisen_Galla"/> Deres datter [[Justa Grata Honoria]] ble antagelig født i 417 eller 418. Historieverket til [[Paulus Diaconus]] nevner henne først ble barna fra dette ekteskapet, noe som antyder at hun var den eldste. Deres sønn [[Valentinian III]] ble født den 2. juli 419.<ref>Cawley, Charles: [http://fmg.ac/Projects/MedLands/ITALY,%20Kings%20to%20962.htm#Konstantiusdied421 «Profile of Konstantius III»] {{Wayback|url=http://fmg.ac/Projects/MedLands/ITALY,%20Kings%20to%20962.htm#Konstantiusdied421 |date=20161114232856 }}, ''Medieval Lands database'', Foundation for Medieval Genealogy</ref>

Placidia blandet seg inn i etterfølgerkrisen som fulgte da pave [[Zosimus]] døde den 26. desember 418. To fraksjoner av presteskapet hadde valgt hver sine paver, den første gruppen valgte [[Eulalius (motpave)|Eulalius]] den 27. desember mens den andre fraksjonen valgte [[Bonifatius I]] dagen etter. De fungerte som rivaliserende paver, begge i Roma, og de to prestefraksjonene sendte byen ut i tumulter og opptøyer. Symmachus, prefekt i Roma, sendte sin rapport til keiserhoffet i Ravenna, og anmodet om keiserens beslutning i saken.<ref name="Catholic_Boniface">Herbermann, Charles, red. (1913): [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Pope_St._Boniface_I «Pope St. Boniface I»], ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company.</ref> Placidia og antagelig også Konstantius ga sine anbefalinger til keiseren for Eulalius.<ref name="Mathisen_Galla"/> Dette ble første gang en keiser blandet seg inn i valget av en pave.

Honorius bekreftet i begynnelsen Eulalius som den lovlige paven. Da hans beslutningen ikke fikk en slutt på striden, innkalte Honorius til et kirkemøte med biskopene i Italia ved Ravenna for å få en avgjørelse. [[Synode]]n møttes fra februar til mars 419, men greide ikke å komme til en beslutning. I mellomtiden var de to rivaliserende pavene beordret til å forlate Roma. Da påsken kom vendte imidlertid Eulalius tilbake til byen og forsøkte å innta [[Laterankirken]], [[biskop av Roma|bispedømmet Roma]]s [[katedral]], og dermed [[pave]]ns sete og [[Den katolske kirke]]s fremste katedral, for å kunne lede de kirkelige påskeseremoniene. Keiserens soldater greide å kaste ham ut og ved påsken den 30. mars 419 ble seremoniene ledet av Achilleus, biskopen av Spoleto. Denne konflikten førte til at Eulalius mistet keiserens velvilje, og Bonifatius ble utropt som den lovlige paven den 3. april 419. Han reiste til Roma en uke senere.<ref name="Catholic_Boniface"/> Placidia hadde personlig skrevet til de afrikanske biskopene og innkalt dem til den andre synoden. Tre av hennes brev er bevart.<ref name="Mathisen_Galla"/>

Den 8. februar 421 ble Konstantius proklamert som [[Augustus (tittel)|''augustus'']] og ble medkeiser av den barnløse Honorius. Placidia ble samtidig utropt som ''augusta''. Hun var da den eneste keiserinnen i Vestromerriket ettersom Honorius hadde skilt seg fra sin andre hustru Thermantia i 408 og giftet seg aldri på nytt. Ingen av disse titlene ble anerkjent av den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Theodosius II]]. Etter sigende skal Konstantius ha klagd over mangelen på personlig frihet og privatliv som fulgte det keiserlige posisjon. Han døde av en sykdom en 2. september 421.<ref name="Elton"/>