Redigerer Franz Reinisch (avsnitt)

=== Samvittighetavgjørelse ===
:«‘Jeg, som en kristen og [[Østerrikere|østerriker]] kan aldri avlegge troskapsed til en mann som Hitler. Det må være folk som protesterer mot misbruk av myndighet, og jeg føler meg kallet til denne protest»’. – Franz Reinisch

Den 12. september 1941 fikk Reinisch innkallelse til [[Wehrmacht]]. På denne tiden var han overbevist om at Hitler var personifiseringen av [[Antikrist]]. Han nektet å avlegge [[Hitler-eden|troskapsed til Hitler]], selv om mange hadde forsøkt å overbevise ham om noe annet. Father Josef Kentenich, som på denne tiden var i [[Dachau konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleir i Dachau]], styrket ham i sin avgjørelse. På tidspunktet for avgjørelsen av sin samvittighet knelte og bad han ofte foran bildet av Maria i Helligdommen i Schönstatt: «Kjære Mor Tre ganger Beundringsverdig, la meg leve som en trofast Schönstattapostel og dø!». Tirsdag 1942 før påske ble han innkalt til de væpnede styrkene. Under sine bønner besluttet han definitivt ikke å avlegge troskapseden. Under et besøk til Innsbruck, fortalte han sine foreldre om sin beslutning.

Den 15. april 1942 kom Reinisch en dag senere enn avtalt til brakkene i [[Bad Kissingen]] og erklærte straks at han nektet å sverge troskapsed til Hitler. Han bemerket offentlig at han ville sverge troskap til det tyske folk, men ikke Adolf Hitler. Han ble arrestert og brakt for [[Krigsrett|krigsretten]], beskyldt for å undergrave militær moral.<ref name="pater">[http://www.galerieimtaxispalais.at/fileadmin/archiv_1999-2008/ausstellungen/kaligofsky/kaligofsky_rundgang_engl.htm Kaligofsky, Werner.] {{Wayback|url=http://www.galerieimtaxispalais.at/fileadmin/archiv_1999-2008/ausstellungen/kaligofsky/kaligofsky_rundgang_engl.htm |date=20160305164737 }}</ref> Rettssaken tok tid og deretter ble han brakt til Berlin-Tegel fengsel, der den første fengselskapellan nektet ham nattverd for unnlatelse av å gjøre sin plikt. I august ble han flyttet til Brandenburger i Berlin, hvor en domstol dømte ham. I fengselet skrev han diktet "You’re the Great People", som en klagesang i påvente av sin dødsdom. Den 20. august 1942 ble dødsdommen lest opp klokken 20:00 av statsadvokaten. Reinisch kommenterte,
:«fangen er ikke en revolusjonær, en revolusjonær er en stat eller en felles fiende som kjemper med knyttnever og vold. Her er en katolsk prest med bare våpen av Ånd og Tro. Og han vet hva han kjemper for»!

Reinisch ba om natten da han skrev et avskjedsbrev til sine foreldre og søsken. Et av de siste ord til hilsen fra fengselscellen var «kjærlighet og lidelse til glede. F. Reinisch». Den 21. august 1942 gjorde han sin siste bekjennelse ved midnatt og kl. 01:00 fikk han den hellige [[nattverd]]. Kl. 03:00 han ga alt han eide til sin familie, inkludert en klut fra nattverden som ble pakket med hans kors og [[rosenkrans]], noen bøker og papir. Kl. 03:30 ble sko og sokker tatt av, hans hender ble bundet bak på ryggen, og han ble ført inn i kjelleren til eksekusjonskammeret. Kl. 05:03 ble han halshugget ved [[giljotinen]]. Hans aske ble gravlagt ved siden av det opprinnelige bønnerom i Schoenstatt.