Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

==== Muligheter og begrensninger for vindkraft ====
Opp til 2 % av all innstrålt solenergi mot jorden går med til å sette atmosfærens luftmasser i bevegelse.{{sfn|Smil|2017|p=3–11}} For hele verden tilsvarer det en energimengde på 100 ganger mer enn all verdens energiforbruk (2007).{{sfn|Fossdal|2007|p=81–84}} Det er ikke enighet om en måte for å estimere verdens tekniske potensial for vindenergi. Anslagene spriker fra {{nowrap|180 EJ}} per år ({{nowrap|50 P[[Kilowattime|Wh]]/år}}) for potensialet på landjorden, til {{nowrap|450 EJ}} per år ({{nowrap|125 PWh/år}}) på land og nær kysten. Det laveste estimatet tilsvarer en produksjon tilsvarende hele verdens [[Elektrisitet|elektrisitetsproduksjon]] i 2008, og det høyeste seks ganger større. Estimatene for vindenergi til havs ligger i intervallet 15–130 EJ per år (4–37 PWh/år), forutsatt installasjoner nært land. Flytende installasjoner lengre til havs vil kunne ha et enda større teknisk potensial.{{sfn|Arvizu|2012|p=95–96}}

Vindkraftpotensialet er ofte stort på avsidesliggende områder langt fra forbrukere og eksisterende [[kraftledning]]er. Det kan derfor bli nødvendig med bygging av nye linjer for slike prosjekter.{{sfn|Fossdal|2007|p=84–85}} Vindkraft på land kan også ha utfordringer med miljøproblemer og konflikter i forbindelse med arealbruk. Dessuten kan tilgjengelig vindkraft på land variere, der lange perioder med lite vind gir lav brukstid. En ser blant annet derfor også på muligheten for å utnytte vindkraft til havs, særlig i havområder grunnere enn 50 meter.{{sfn|Fossdal|2007|p=81–84}}

Vindkraft er en moden teknologi som kan konkurrere med andre energikilder hva gjelder kostnad, miljøpåvirkning og anvendbarhet. Bare vannkraft er mer kommersielt lønnsomt enn vindkraft, når en sammenligner alle de forskjellige fornybare energikildene. Miljøpåvirkninger av vindkraftverk er vanligvis forbundet med arealbruksendringer, støy, synlige endringer i landskapet og virkning på dyrelivet.{{sfn|Fossdal|2007|p=84–85}}{{sfn|Arvizu|2012|p=99–100}} For eksempel kan fugler og flaggermus skades eller dø hvis de kolliderer med vindturbinene.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Jabber, Suaad Laffta | tittel = Environmental Impacts of Wind Energy | publikasjon = Journal of Clean Energy Technologies | år = 2013 | bind = 1 | hefte = 3 | sider = 251–254 | doi = 10.7763/JOCET.2013.V1.57 | url = http://www.jocet.org/papers/057-J30009.pdf | format= pdf | ISSN = }}</ref> Forskning tyder likevel på at det er et lite antall fugler som dør på denne måten, sammenlignet med andre konstruksjoner. {{nowrap|0,01–0,02 %}} av alle drepte fugler i USA døde etter kollisjon med vindturbiner i 2001, mens en andel på 55 % døde etter kollisjon med andre bygninger og vinduer.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1058}} Vindkraft til havs fører også med seg usikkerhet omkring en rekke potensielle miljøproblemer som støy, vibrasjoner, elektromagnetiske felt, og fysisk ødeleggelse av leveområder. Positive virkninger kan også oppstå, for eksempel ved at nye installasjoner kan tilby ly og gode gyteforhold for fisk.{{sfn|Arvizu|2012|p=99–100}}

Teknologien for å bygge ut vindkraftverk til havs er mindre utviklet enn den er for vindkraftverk på land. Kostnadene for vindkraft til havs er større, både når det gjelder investeringer og vedlikehold. Årsakene er utfordringer med logistikk (transport av personell og materialer) og vanskelig vedlikehold. Til tross for disse vanskene er det satt inn store ressurser på forskning og utvikling, motivert av mulighetene for større energiproduksjon, i form av energiressurser med høyere kvalitet. Fordeler med vindmøller til havs er at turbinbladene kan ha større diameter, samt at vindturbiner på land ofte er i konflikt med andre interesser. Selve vindturbinene som benyttes til havs er lik de på land, slik at den største forskjellen er fundamenteringen. Vindturbinene bygges stadig lengre fra land i takt med teknologiutviklingen.{{sfn|Arvizu|2012|p=96–97}} Konsepter med flytende vindturbiner blir også testet.{{sfn|Arvizu|2012|p=101–103}}