Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

=== Klimaendringer ===
[[Fil:Tree.ring.arp.jpg|thumb|Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for [[dendrokronologi]].]]
[[Fil:NH temperature 2ka.png|thumb|Temperaturforandringene over de siste 2000 år. De blå periodene, deriblant folkevandringstiden, var kjennetegnet gjennom relativt lave temperaturer.]]
Det finnes bevis på klimaendringer på [[5. århundre|400-]] og [[6. århundre|500-tallet]]. Disse endringene førte til at klimaet ble kaldere og våtere. Det betydde at vekstsesongen for bøndene ble kortere og at høyereliggende områder ble uegnet for korndyrking. [[Dendrokronologi]], eller åreringdatering ved hjelp av trær, har avdekket at det skjedde en spesiell klimatisk endring i år [[540]].<ref>John Davey, ''The Environs of South Cadbury in the Late Antique and Early Medieval Periods'' in Debating Late Antiquity in Britain AD300-700. ed. Rob Collins & James Gerrard, (Oxford: British Archaeological Review, 2004) Side 50.</ref> 

Nedgangen i jordbruket førte til store demografiske endringer i de områder hvor den dyrkbare jorden allerede var utnyttet fullt ut.<ref>Jones, Michael: ''The End of Roman Britain'', 1998, sidene 186-243</ref> Arkeologiske spor fra Sørvestlandet, i [[Norge]], viser at flere hundre gårder ble forlatt på 500-tallet. På [[Romerike]] endres tuntettheten på hus mot år [[600]], og i [[Norrland]] i [[Sverige]] forsvinner de store gårdsanleggene. En rekke endringer i bosetningen vises i gravskikker, stilpreg på gjenstander og i språket. Spesialproduksjonen av smykker synes å opphøre på handelsstedet [[Helgö]] i Sverige. I [[Trøndelag]] bryter den sofistikerte kunnskapen om jernutvinning sammen på 500-tallet, og går tapt.<ref>Solberg, ''Jernalderen'', side 197</ref>

Først på [[8. århundre|700-tallet]] synes det igjen som det oppstår vekst, noe man blant annet kan sees i det økte antallet store gravhauger, og dermed økte sosiale forskjeller, eksempelvis [[Sveinhaugen]] på [[Ringsaker]] i [[Hedmark]]. På [[Vestlandet]] har man funnet den eldste skipsgraven i [[Skandinavia]], på [[Karmøy]] i [[Rogaland]]. Funnet var svært rikt og ble antagelig anlagt rundt år [[720]].<ref>Solberg, side 203</ref>

Det er vanskelig å rekonstruere temperaturen i Europa bakover i tid, men forskerne er stort sett enig om hovedtrekkene, basert på studier av blant annet isbrekjerner, endringer i nivåene i innlandsvann og sjø, myrvekst, treringstudier, arkeologi og andre årsaker. Der hvor forskerne er noe uenige er det på graden av svingninger i temperaturene. Det er nå klart at det var en betydelig kuldeperiode i løpet av folkevandringstiden rundt år [[500]] som førte til økt skogvekst i store deler av nordlige Europa og Skandinavia.<ref>Berglund, B.E.  2003. ''Human impact and climate changes – synchronous events and a causal link?'' Quaternary International 105: 7-12 {{doi|10.1016/S1040-6182(02)00144-1}}.</ref> 

Denne kuldeperioden ble avløst av en ny varmeperiode i [[høymiddelalderen]] noe som førte til vekst og ekspansjon for befolkningen og jordbruket i flere århundrer, fra [[700]] til [[1000]]. I denne varmeperioden var det varmt og tørt med eksempelvis høyere tregrense og minsket isbredannelse inntil den ble avløst av en ny kjøligere og våtere periode fra rundt 1400, den såkalte «[[Den lille istid|lille istid]]», med store konsekvenser for et jordbruksbasert samfunn.