Redigerer Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud (avsnitt)

==Konsekvenser av avstemningen==
Det store skiftet i stemmetallene kom overraskende på mange, det var tross alt bare sju år siden den forrige avstemningen og den relativt store majoritet mot forbudet var slettes ikke ventet i noen av leirene. En av forkjemperne for opphevelse uttrykte det slik: ''Forbudsavstemningen overtraf Gudskelov mine vildeste Forventninger...Jeg havde aldrig vovet at håbe på så stor Forandring.'' Og en av tilhengerne slik: ''Vi var forberedt på en svingning i stemningen, men vi hadde ikke trodd omslaget skulde blitt så stort.''

Folkeavstemningen var, som i 1919, formelt bare rådgivende, men et samlet [[Stortinget|Storting]] gikk inn for å avvikle brennevinsforbudet i 1927. [[Vinmonopolet]] fikk enerett på import og salg av [[brennevin]] (i tillegg til [[vin]] og [[hetvin]]), men dets utsalgsteder lå utelukkende i byene - i den reviderte alkoholloven fastsatt til byer med minst 4000 innbyggere. Stortinget bestemte videre at det bare skulle opprettes brennevinsutsalg i byer som hadde hatt såkalte ''[[samlag|brennevinssamlag]]'' (utsalgssted) i 1916, dvs. kun 13 byer. Disse var: [[Drøbak]], [[Kristiania]], [[Hamar]], [[Kongsvinger]], [[Gjøvik]], [[Holmestrand]], [[Åsgårdstrand]], [[Tønsberg]], [[Arendal]], [[Bergen]], [[Trondhjem]], [[Bodø]] og [[Tromsø]]. Åsgårdstrand benyttet seg imidlertid ikke av denne retten, da byen ikke kunne beholde brennevinshandel lenger enn til 1929 på grunn av lovens bestemmelse om at byer med brennevinshandel måtte ha minst 4000 innbyggere (byen hadde bare 350 innb.). I praksis hadde altså store deler av landet fremdeles brennevinsforbud.