Redigerer Flytestabilitet (avsnitt)

== Effekten av kjøl ==
[[Fil:Segeln Gewichtsstabilitaet.svg|thumb|upright=.7|Båt med en tung og dyp kjøl - vektstabilitet.]]
[[FIl:Segeln Formstabilitaet.svg|thumb|upright=.7|Båt med liten og lett kjøl - formstabilitet]]
I mange vektstabile båter som [[yacht]]er, bidrar [[kjøl]]en ofte med 35-50% til den totale vekten av båten. En har da fast ballast plassert i kjølen, som gir en rettende kraft slik at kantring bare er mulig under svært sterk vind og høy sjø. På bildet er tyngdepunktet (G) og oppdriftspunktet (A - vanligvis O på norsk) vist. Med økende krengning til den ene siden presser vinden på seilet, mens samtidig flytter krengningen oppdriftssenteret utover, og dermed øker det rettende momentet. Dette kalles gjerne vektstabilitet. Det som særpreger dette er at tyngdepunktet er under oppdriftspunktet. En tilsvarende effekt oppnås på [[sparbøye]]r, der en har tung ballast i bunnen av bøyen, og oppdriftslegemene høyt oppe.

Skip uten særlig kjøl og høyt tyngdepunkt som [[jolle]]r og [[robåt]]er, er normalt stabile. En liten krengningen kan lett kompenseres ved å flytte mannskap eller vekten til motsatt side ved sterk vind, mens for sterk krengning fører til kantring. Dette kalles gjerne formstabilitet. [[Katamaran]]er har for eksempel på grunn av sin bredde, en høy formstabilitet.

Både i form- og i vektstabile båter er det en viss krengevinkel der båten kantrer. For en del yachter er kantrevinkelen vanligvis mellom 110° og 160°, mens joller som regel har godt under 90°. Avhengig av hvordan en båt oppfører seg på ulike krengende vinkler, snakker vi om [[initialstabilitet]] og [[sekundærstabilitet]].

[[Kjøl]]en er normalt sveist under skipet i hele lengden av skipet. Slingrekjøl (bilgekjøl) er i par, en for hver side av skipet. Et skip kan ha mer enn én kjøl per side, men dette er sjeldent. Kjølen øker også den [[Hydrodynamikk|hydrodynamisk]]e motstanden og øker dempningen når et fartøy eller plattform ruller, og begrenser dermed rullingen.