Redigerer Flyslede (avsnitt)

=== Under kamp ===
[[Fil:RF-8.jpg|thumb|RF-8-GAZ-98 luftslede på tokt.]]
Vinteren 1941-42 ble de motoriserte oppklaringsstyrkene reorganisert omkring luftsleden i to bestemte bataljoner, BASB for væpnede oppdrag og TASB for transportoppdrag. En bataljon besto av 45 luftsleder. I 15. januar 1942 var 13 luftsledebataljoner med 546 luftsleder sendt ut i aktiv tjeneste på Østfronten.

Det var i den første krigsvinteren de sovjetiske luftsledene hadde sin største innflytelse på krigens gang, ettersom vinterværet var spesielt krevende med mye snøfall og sterk kulde, noe som rammet transporten på frontsektorene - med unntak av motorsledene. Luftsledene hadde en betydelig rolle under slaget om Moskva, som ble avgjort av meget hissige, men kostbare motangrep som drev de tyske styrkene tilbake. Under et raid som ofte foregikk dypt inn i fiendeland kunne en luftslede ta 20 soldater på slep etter seg om disse var utstyrt med ski. Luftsledenes evne til å trekke tunge sleder fullastet med ammunisjon og forsyninger til utsatte stillinger fremst i fronten var også viktig. Som propelldrevne farkoster var luftsleder svært godt egnet for å legge ut røykteppe for å forvirre tyske observatører og artillerister, ettersom tykk røyk raskt ble spredt på kort tid.

Luftsledenes viktigste rolle under krigen var som forsyningstransport ettersom de kunne unnsette sårbare og isolerte holdepunkter med forsyninger, evakuere sårede for å opprettholde kampmoralen og åpne opp forsyningsruter for større konvoier blant annet på isen på Ladogasjøen til Leningrad som var beleiret av aksemaktene i 1941-44. Frontstyrkene som måtte holde ut under de voldsomme tyske angrepene med høyt ammunisjonsforbruk og behov for en stri strøm av forsyninger, var meget avhengige av luftsledene under slagene ved Moskva, Leningrad og Stalingrad. En NKL-16 kunne frakte en last på 500&nbsp;kg, på en dag fraktet en bataljon 106,5 tonn til de fremste stillingene ved Stalingrad.

I januar 1944 hadde den røde armeen rundt {{nowrap|3 300}} NKL-luftsleder, fordelt på {{nowrap|1 290}} NKL-26 og {{nowrap|2 040}} NKL-16, av dette var {{nowrap|1 503}} i fronttjeneste. Det var ikke lite farefullt for besetningene i de sårbare luftsledene, som bare kunne stole på sin mobilitet i møte med fienden. Sommeren 1944 var {{nowrap|1 000}} luftsleder tatt ut av tjeneste for reparasjon, selv om bare et lite antall var fullstendig ødelagt vinteren 1943-44 - bare 32 i alt.<ref>Aerosan, s. 56-59</ref> Tyskerne klarte ikke å erobre mange intakte luftsleder, og hadde dermed bare et lite antall under egen kontroll. Luftsledenes sårbarhet og den aggressive krigføringen på Østfronten førte til at de fleste som falt i hendene på tyskerne og finnene som regel ble ødelagt. Dermed måtte finnene og tyskerne ha «egne» flysleder basert på NKL-6/16 som MR-42 i Finland og WH/WL i Tyskland.<ref>Aerosan, s. 71-72</ref>