Redigerer Familievern (avsnitt)

== Historie ==
Det første familievernkontoret ble åpnet i [[Oslo]] i 1958 av Norsk Menighetsinstitutt. Helsedirektør [[Karl Evang]] tok initiativ til et prøveprosjekt med to offentlige familievernkontorer i en treårsperiode fra 1959. Det ble raskt klart at behovet var stort, og fra 1964 overtok fylkeskommunene de offentlige kontorene. I 1965 ble kontoret i Oslo offentlig godkjent og fikk finansiering via en stykkpris-modell på samme måte som de offentlige kontorene. I perioden fra 1964 til 1967 ble det startet flere kontorer, og i 1967 var det 27 kontorer. 18 av disse var godkjent av Sosialdepartementet. Fem var fylkeskommunale, fem var kommunale, og åtte var kirkelige.<ref name="NOU2019">https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-20/id2678371/?ch=5</ref> I 1991 var det 47 kontorer, der 26 var drevet av kirken mens 21 var offentlige. I 2019 var tjenesten organisert som 41 kontorer med 90 lokasjoner. 17 kontorer var da kirkelige stiftelser mens de andre var statlige.

Alt fra 1960 var det diskusjon omkring verdigrunnlaget. Mens de offentlige kontorene var verdinøytrale kliniske kontorer, hadde de kirkelige et diakonalt utgangspunkt og var ideelle og verdibaserte. Oppgaven ble likevel oppfattet likt av de forskjellige kulturene, og i 1991 konkluderte man {{hvem}} med at det ikke var merkbar forskjell på tilbudet.

I 1967 ble Kirkens Familierådgiving startet som en interesseorganisasjon for å fremme familieterapi som fagfelt, og for å koordinere samarbeidet mellom de kirkelige og de offentlige kontorene. I 1983 ble OFO grunnlagt, som var en tilsvarende interesseorganisasjon for de offentlige kontorene, og denne holdt til i samme bygg som Kirkens Familierådgiving. De kirkelige kontorene har vært organisert som stiftelser, og i 2011 ble Kirkens Familievern stiftet for å organisere de selvstendige kontorene som ønsket det.<ref name="NOU2019"/> 

Fra 1971 ble det tilbudt en toårig etterutdanning innen familieterapi i regi av kirken, et tilbud som ble endret i 1988 og avsluttet i 1992 ettersom universiteter og høyskoler etter hvert begynte å tilby faget.<ref name="NOU2019"/> <ref>https://www.vid.no/studier/familieterapi-og-systemisk-praksis-videreutdanning/</ref>

I 1985 foreslo [[sosialdepartementet]] at familieverntjenesten «innbygges i andre kommunale tjenester», men flertallet på [[Stortinget]] ([[Høyre|H]], [[Kristelig folkeparti|KrF]] og [[Senterpartiet|SP]]) avviste dette og beholdt tjenesten som en selvstendig tjeneste. [[Arbeiderpartiet]]s og [[Sosialistisk venstreparti|SVs]] representanter på Stortinget ønsket også en selvstendig tjeneste.<ref name="NOU2019"/> I 1997 vedtok Stortinget en egen lov for tjenesten, Familievernkontorloven.