Redigerer Færøysk kirkehistorie (avsnitt)

== Eget bispedømme ==
{{Utdypende artikkel|Kirkjubøur bispedømme}}

Det er noe forvirring rundt hvem som var den første biskopen for øyene, ettersom [[Adam av Bremen]] skrev at den selverklærte biskopen av [[Helgoland]] ble referert til på [[latin]] som biskopen av «Farria»; Færøyene heter «Insulae Faeroae» på latin. Det er i det minste slått fast at Bernhard Sakseren var misjonerende biskop fra 1047 til 1067, hvilket også Ryngerus var i slutten av det 11. århundre. Senere skal Gudmund vært biskop fra rundt 1100 til 1137.

[[Fil:Domkirka statuer 38.jpg|thumb|Statue av [[Erlendur av Færøyene|Erlendur]] på [[vestfronten på Nidarosdomen|Nidarosdomens vestfront]]{{Byline|E. Dreier}}]]
[[Fil:Kirkjubøur, Faroe Islands.JPG|thumb|left|[[Magnuskatedralen]] {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Saint Olavs church.7.jpg|thumb|left|[[Kirkjubøur#Ólavskirkjan|Ólavskirkjan]] {{Byline|Erik Christensen}}]]

Biskopene av Færøyene ble vanligvis valgt av bispesetet i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]], og var opprinnelig underlagt [[Hamburg-Bremen erkebispedømme]]. Færøyene ble underlagt [[Lund erkebispedømme]] i 1104, senere [[Nidaros erkebispedømme]] i 1152. Færøyenes biskop hadde sete i Kirkjubøur på [[Streymoy]]s vestkyst, sentralt i øyriket, fra 1111. Det sies at biskop Orm, som etterfulgte Gudmund og var den første med sete i Kirkjubøur, ble gitt stedet fra en av datidens mektigste kvinner, Gæsa Sigursdottir, som straff for at hun hadde spist kjøtt under [[faste]]n. Gæsa skal deretter ha flyttet til [[Vágar]] og grunnlagt [[Gásadalur]].

Det har senere blitt hevdet at enkelte fra det færøyske presteskapet tidvis krevde ''[[jus primae noctis]]'', altså en landeiers rett til den første natten med en av sine nygifte underståtters brud.<ref name="Young 73-75">{{Kilde bok|forfatter=Young, C.V.C.|år=1979|tittel=From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538|forlag=Shearwater Press|isbn=0-904980-20-0|språk=engelsk|side=73–75}}</ref>

Bispesetets kirke ([[domkirke]]) ble steinkirken [[Ólavskirkjan]], oppkalt etter [[Olav den hellige]], som ble bygd på 1200-tallet. Sammen med bispesetet etablerte man etterhvert også en presteskole, som frem til reformasjonen var Færøyenes eneste skole. Blant kjente elever er den senere norske kongen [[Sverre Sigurdsson]], som ble født i Kirkjubøur. Fra 1184 ble han undervist ved presteskolen av den daværende biskopen, Roe. Sverre krevde senere den norske tronen, men møtte motstand fra kirken, også den færøyske som han hadde bakgrunn fra, da kirken var sterkt imot krav på tronen fra monarkens [[Utenomekteskapelige barn|uekte barn]].<ref name="Young 73-75" />

=== Biskop Erlendur ===
Norskfødte [[Erlendur av Færøyene|Erlend]] fra Bergen, av færøyingene kalt Biskopur Erlendur (senere kjent som Erlendur av Færøyene), var biskop fra 1269 til sin død i 1308. Han igangsatte byggingen av Magnuskatedralen i Kirkjubøur, og var sannsynligvis den som skrev Færøyenes eldste bevarte dokument, [[Fårebrevet]] (''Seyðabrævið'') i 1298. Magnuskatedralen er fortsatt det fremste symbolet på  katolisismens tid på Færøyene, selv om den aldri ble ferdig. Arkitekturen viser at den var ment bygd i [[gotisk arkitektur|gotisk stil]].

Under Erlendurs tid som biskop ble kirkens eiendommer betraktelig utvidet, og skattene økt, noe som skapte misnøye blant færøyingene. Skatteøkningen skyldtes trolig behovet for å finansiere byggingen av Magnuskatedralen.<ref name="Debes 126-136">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1995|tittel=Føroya søga II. Skattland og len|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|isbn=99918-0-060-3|språk=færøysk|side=126–136}}</ref> Det sies at en gruppe rasende færøyinger tok livet av Erlendur utenfor Ólavskirkjan. Et brev sendt til hans kolleger i Bergen, [[Liste over biskoper ved Skálholt|Skálholt]] (Sør-[[Island]]) og [[Garðar bispedømme|Garðar]] ([[Grønland]]) tyder på at han var i live den 22. juni, og han døde trolig i fjellene i nærheten av Kirkjubøur samme år. [[Hans Jacob Debes]] hevdet at Erlendur dro tilbake til Norge og døde i Bergen den 13. juni.<ref name="Debes 126-136" /> Uansett er Erlendur gravlagt i Kirkjubøur. Liket hans ble undersøkt av daværende biskop [[Jon I den tyske]] i 1420, med konklusjon om at han var å regne som [[helgen]].<ref name="Debes 126-136" /> Erlendur er til tross for sin bakgrunn sjelden regnet som en av de norske helgenene, om han er regnet med i det hele tatt, men heller som den eneste færøyske.