Redigerer Europas historie (avsnitt)

==Middelalderen==
=== Tidlig middelalder ===
{{hovedartikkel|Tidlig middelalder}}
[[Fil:843-870 Europe.jpg|200px|thumb|Oppdelingen av Karl den stores rike]]
Vest-Europa steg fram som en distinkt sivilisasjon etter Vestromerrikets fall på [[400-tallet]], etter at flere invasjoner av barbariske stammer, i hovedsak [[germanere]], separerte området fra resten av Middelhavet, hvor Østromerriket (Det bysantinske riket) skulle overleve for enda et årtusen. På [[600-tallet]] begynte [[arabere|araberne]] en voldsom ekspansjon som førte den [[islam]]ske kulturen til de søndre kystene av Middelhavet (fra [[Tyrkia]] til [[Sicilia]] og [[Spania]]), noe som skapte en enda videre kløft mellom de forskjellige middelhavssivilisasjonene. Store mengder vitenskap og teknologisk lære ble tapt, internasjonal handel minsket kraftig, og folk fant tilbake til agrariske samfunn. I det samme århundret skapte [[bulgarer]]ne den første [[slavere|slaviske]] staten i Europa, [[Bulgaria]]. [[Føydalisme]]n erstattet det sentraliserte romerske styresettet, den eneste institusjonen som overlevde Romerriket var kirken, som beholdt en del av den romerske kulturarv og forble den dominerende kilden for kunnskap i det vestlige Europa frem til [[1200-tallet]]. Biskopen i [[Roma]], etter hvert kjent som [[paven]], ble lederen for den vestlige kirken (østen anerkjente ham aldri som overhode).

[[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] ble dannet av den [[frankere|frankiske]] kongen [[Karl den store]] i år [[800]], etter at han hadde underkuet det vestlige [[Tyskland]], deler av [[Italia]] og store deler av de omkringliggende landene. Han fikk betydelig hjelp i form av en allianse med paven, som ønsket å kutte sine bånd med Det bysantinske rike. Dette samarbeidet førte til dannelsen av et nytt keiserrike i Vest-Europa og at pavens domener ble omgjort til en uavhengig stat i det sentrale Italia.

[[Fil:Europe 814.jpg|thumb|right|300px|[[Europa]], [[814]].]]

Sent på [[800-tallet]] og på [[900-tallet]] ble det nordlige og vestre Europa preget av [[vikingtiden|vikingene]], som plyndret, handlet og erobret raskt og effektivt med sine avanserte [[vikingskip|skip]]. 

De følgende hundre år, perioden til ca. år [[1000]], så en videre økning av [[føydalisme]]n, noe som førte til at det tysk-romerske rike ble kraftig svekket, ettersom makten ble fordelt mellom de mange smårikene keiserriket var blitt oppdelt i.

===Høymiddelalder===
{{hovedartikkel|Høymiddelalderen}}
Etter øst-vest-bruddet ble den vestlige ([[romersk-katolsk]]e) kristendommen tatt opp av de nylig dannede kongedømmene i sentrale Europa: [[Polen]], [[Ungarn]] og [[Böhmen]]. Den romersk-katolske kirken utviklet seg til en sterk politisk maktspiller, noe som førte til konflikter mellom paven og keiseren.

===Senmiddelalder===
{{hovedartikkel|Senmiddelalderen}}
[[Fil:Europe in 1430.PNG|200px|thumb|Europa i 1430]]
Tidlige tegn på en gjenoppdagelse av den antikke sivilisasjon i Vest-Europa begynte å tre fram på [[1000-tallet]] ettersom handelen begynte å ta seg opp igjen i [[Italia]], som førte til økonomisk og kulturell vekst i de uavhengige italienske bystatene som [[Venezia]] og [[Firenze]]. Samtidig begynte nasjonalstater å utvikle seg i områder som [[Frankrike]], [[England]], [[Spania]], og [[Portugal]], selv om denne prosessen skulle ta flere hundre år. Det tysk-romerske riket fragmenterte ytterligere til en myriade av småstater som holdt kun en formell avhengighet av keiseren.

En av de største katastrofene Europa har sett var [[svartedauden]]. Det fantes flere utbrudd, men det mest alvorlige skjedde rundt midten av [[1300-tallet]] og det blir regnet med at den tok livet av ca. en tredjedel av Europas befolkning. Siden mange [[jødedommen|jøder]] arbeidet som bankere (det var forbudt for kristne å ta betalt for å låne bort penger) og generelt sett var immune mot sykdommen (på grunn av deres kosherlover om hygiene), ble jødene ofte mislikt av europeere. Det ble populært å beskylde jødene for pesten, og dette førte til en økning i forfølgelsen av jødene i noen områder. Tusenvis av jøder flyktet til Polen som hadde unngått epidemien.

På starten av [[1300-tallet]] ble [[Østersjøen]] en av Europas viktigste handelsårer. [[Hansaen]], et handelsforbund mellom hovedsakelig tyske handelsbyer, åpnet for å inkludere store deler av Polen, [[Litauen]] og resten av området rundt det baltiske hav i den europeiske økonomi.

Det er vanlig å assosiere slutten av middelalderen med [[Konstantinopel]] og [[Det bysantinske rike]]s fall til [[Det osmanske riket|osmanske]] tyrkere i [[1453]]. Tyrkerne gjorde byen (de oversatte navnet til [[Istanbul]]) til hovedstad i deres osmanske rike, som varte til [[den første verdenskrig]] og som også omfattet [[Egypt]], [[Syria]] og mesteparten av [[Balkan]].

===Renessanse og reformasjon===
{{utdypende|Renessanse og reformasjon i Europa|renessansen|reformasjonen}}
På [[1400-tallet]], ved middelalderens slutt, hadde nye mektige nasjoner utviklet seg, bygget av de såkalte ''nye monarker'' som hadde sentralisert makt i [[Frankrike]], [[England]] og [[Spania]]. I motsetning hadde kirken tapt mye av sin makt på grunn av korrupsjon, interne konflikter og utbredelsen av kultur som førte til kunstneriske, filosofiske, vitenskapelige og tekniske nyvinninger i tiden som er kjent som renessansen (gjenfødelsen av sivilisasjonen).

De nye statene var ofte i politiske kriser og krig. Spesielt etter at [[Martin Luther]] startet reformasjonen i [[1517]], herjet en rekke politiske og religiøse kriger kontinentet. Splittelsen av den dominerende vestlige kirken skulle få store politiske, sosiale og kulturelle implikasjoner for Europa. Striden mellom [[katolikker]] og [[protestanter]] ble spesielt følt i [[England]], hvor kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] brøt med paven og erklærte seg selv for kirkens overhode (slik ble [[den engelske kirke]] til), og i [[Tyskland]] hvor reformasjonen forente de forskjellige protestantiske småfyrstene mot de katolske [[Huset Habsburg|Habsburg]]-keiserne.

I motsetning til Vest-Europa løste landene i Sentral-Europa, [[Det polsk-litauiske samvelde]] og [[Ungarn]], den religiøse krisen ved å innføre religiøs toleranse. Sentral-Europa var allerede splittet mellom østlig og vestlig kristendom, splittelsen ble nå utvidet til å være mellom katolikker, protestanter, gresk-ortodokse og jøder.