Redigerer Ernst Kaltenbrunner (avsnitt)

===Arrestasjon===
Robert Matteson, amerikansk etterforsker av krigsforbrytelser, kom 5. mai 1945 til Ebensee konsentrasjonsleir. Matteson reiste sammen med infanterisoldater videre til Altausee på jakte etter Kaltebrunner. Office of Strategic Services hadde i april 1945 fått kjennskap til at Kaltenbrunner og andre ledende nazister hadde søkt tilflukt i fjellet ovenfor Altausee. I tillegg til Kaltenbrunner var blant andre [[Wilhelm Höttl]], [[Walter Riedel]], [[Erich Alt]] og [[William Knothe]]. Matteson fant etter noen dager Kaltenbrunner og tre SS-vakter i jakthytte i fjellet ved Altausee.<ref>Stover, E., Peskin, V., & Koenig, A. (2016). Hiding in plain sight: The pursuit of war criminals from Nuremberg to the war on terror. Univ of California Press.</ref> Han ble tatt til fange 16. mai. En jeger på stedet hadde angitt Kaltenbrunner til amerikanerne.<ref name=":2" /> Kaltenbrunner ble tatt til fange av amerikanerne i 1945, men hadde kastet medaljene sine i et vann, og utgav seg for å være [[lege]]. Imidlertid ble han avslørt helt tilfeldig, da elskerinnen hans fikk øye på ham og ropte navnet hans høyt idet han ble ført forbi sammen med en gruppe fanger.<ref>Robert Edsel: ''Skattejakt bak nazistenes linjer'' (s. 376), forlaget Vigmostad/Bjørke, Oslo 2010, ISBN 978-82-419-0606-0</ref> Kaltenbrunner ble bragt til London der han ble holdt i ti uker for forhør og i september 1945 fraktet til Nürnberg der han i oktober fikk overlevert tiltalen.<ref name=":2" />

Kaltenbrunners eneste gode gjerning ser ut til å være foretatt 3. mai 1945, da han gav grønt lys for å redde de stjålne kunstskattene som Hitler hadde fått gjemt vekk i [[salt]]gruvene ved Altaussee i [[Steiermark]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.seevilla.at/en-salt-mine-altaussee.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-31 |arkiv-dato=2012-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120719210431/http://www.seevilla.at/en-salt-mine-altaussee.htm |url-status=død }}</ref> Den lokale [[Gauleiter]], August Eigruber, hadde satt seg imot at de utplasserte sprengladningene ble fjernet, og erklærte tvertimot at han personlig ville «kaste [[Granat (ammunisjon)|granat]]er ned i gruvene» hvis krigen var tapt, så alle de uerstattelige kunstverkene gikk tapt for bestandig. Gruvearbeideren Alois Raudaschl, en aktiv nasjonalsosialist, kjente imidlertid til at Kaltenbrunner var oppvokst i området og nå var på vei dit. Raudaschl fikk ordnet et møte hos en felles venn, og Kaltenbrunner sa seg enig i at verken kunstverkene eller gruvearbeidernes levebrød burde ødelegges så unødvendig. Samme kveld begynte gruvearbeiderne å klargjøre seks tonn sprengstoff, 386 fenghetter og 502 forsinkelseskoblinger, slik de ville sperre de 137 gruveinngangene og sikre kunstverkene, en tyve timers operasjon under ledelse av ingeniør Otto Högler, som ble truet på livet. Kaltenbrunner reagerte på trusselen mot Högler med å ringe til Eigruber og få ham på andre tanker. Ved daggry 5. mai kunne Högler og direktør for saltgruvene, Erich Pöchmüller, trekke pusten lettet, da sprengladningene ble utløst og de 137 gruvene forseglet. Med ryggdekning fra Kaltenbrunner hadde de to mennene lyktes i å redde [[Michelangelo]]s Madonna fra [[Brugge]],<ref>http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/37/Madonna_michelangelo.jpg</ref> [[Jan van Eyck]]s [[altertavle]] fra [[Gent]],<ref>http://andrewgough.co.uk/ghentaltarpieceopen.jpg</ref> [[Jan Vermeer]]s ''Astronomen''<ref>http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4b/Jan_Vermeer_-_The_Astronomer.JPG</ref> og utallige andre kunstverker.<ref>Robert Edsel: ''Skattejakt bak nazistenes linjer'' (s. 387-9), forlaget Vigmostad/Bjørke, Oslo 2010, ISBN 978-82-419-0606-0</ref>