Redigerer Erling Dekke Næss (avsnitt)

== Nedgangstider og overproduksjon ==
Hensikten med å opprette ''Viking Whaling Company Ltd'' var ikke bare å drive et hvalkokeri, men også å kjøpe aksjer i norske hvalfangstselskaper. Det ble kjøpt aksjer i A/S Vestfold, A/S Sydhavet og A/S Rosshavet, alle kontrollert av Johan Rasmussen & Co. I tillegg til skip hadde disse selskapene en hvalstasjon på Sør-Shetland. Inntektene var imponerende; for årene 1924–28 lå overskuddet på rundt 60&nbsp;% med det beste resultatet på 147&nbsp;% overskudd i forhold til kapital. Med depresjonsårene kollapset imidlertid prisene og i begynnelsen av tredveårene ble et antall hvalskip lagt opp og bransjen ble restrukturert. Næss var tett involvert i dette, spesielt i salget av det nye store hvalkokeriet ''Vestfold'' ({{formatnum:21800}}&nbsp;DWT) til et nyetablert selskap i London, da A/S Vestfold ikke kunne betjene sin gjeld. Denne avtalen ble muliggjort av Næss finanskontakter i London og reddet det norske selskapet fra konkurs.

I årene 1932–34 sank prisene på hvalolje fra £&thinsp;25 til £&thinsp;10 pund pr tonn. For å motvirke dette ble de første frivillige fangstreduksjonene innført, de ble styrt av en kvoteavtale undertegnet [[9. juni]] [[1932]]. Avtalen satte grenser for produksjonen av hvalolje og lengden av fangstsesongen, den skulle starte [[7. oktober]] 1932 og slutte [[30. april]] 1933. Dette resulterte i at selskapene Næss var involvert i bestemte seg for kun å bruke det moderne hvalkokeriet ''Vestfold'' den sesongen.