Redigerer Eritrea (avsnitt)

== Historie ==
Sammen med Nord-[[Somalia]], [[Djibouti]] og [[Sudan]]s Rødehavskyst, anses Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som [[Punt]] (eller ''Ta Netjeru'', «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med [[oldtidens Egypt]] i perioden med farao [[Sahura]] og dronning [[Hatshepsut]].
[[File:Africa in 400 BC.jpg|thumb|left|Kart over [[D'mt]] kongeriket i Eritrea og nordlige [[Etiopia]] ca. 400 f.kr..]]
D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet [[irrigiasjon]]ssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til [[Kongeriket Aksum]] i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1&nbsp;000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble landet en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760&nbsp;000 innbyggere, inkludert 70&nbsp;000 italienere. I 1941 stod [[slaget ved Keren]], de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat fram til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i en løs føderasjon, som en følge av FNs resolusjon 390A (V), vedtatt i desember 1950. Ifølge FN-resolusjonen skulle Eritrea ha kontroll over egen innenrikspolitikk, sitt eget rettsapparat og administrative system, mens de føderale myndighetene (det vil si de etiopiske myndighetene) skulle ha kontroll over utenrikspolitikken, statsfinansene og forsvarspolitikken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Eritrea and the United Nations, and other essays|etternavn=Habtre Selassie|fornavn=Bereket|utgiver=Red Sea Press|år=1989|isbn=0-932415-12-1|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 
[[File:Kohaito, zona dei palazzi axumiti 09.JPG|thumb|left]]
I realiteten ble det i årene som fulgte ført en gradvis prosess med å innlemme Eritrea i Etiopia. I 1959 ble det innført obligatorisk opplæring i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. I 1961 ble den eritreiske frigjøringsfront (ELF) dannet under ledelse av [[Hamid Idris Awate]] og startet et væpnet opprør. I 1962 ble Eritrea annektert og gjort til Etiopias 14. provins. Krigen kom til å vare helt til 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene.

Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser  den 14. mars 1994 og [[Norges ambassade i Asmara]] var aktiv fra 2003 til 2013.

Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en [[Den eritreisk-etiopiske krig|to år lang krig med Etiopia]] om flere grensebyer, blant annet [[Badme]]. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og [[FN]] sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70&nbsp;000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.