Redigerer Erik av Pommern (avsnitt)

=== Etter Margretes død ===
{{Utdypende|Danmarks historie (1397–1536)#Konflikten om Slesvig}}
{{Utdypende|Danmarks historie (1397–1536)#Svenskene gjør opprør}}
I 1405 la Erik ut på en større reise til Norge, med beskjed om å ikke bli for hissig eller ivrig. Han fikk også beskjed om å ikke gi nordmennene noe fordi han syntes det var hyggelig, men skjenke godt øl og knytte vennskap. Eriks politiske mål var å bygge et Østersjø-imperium.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/eirik-3-_erik-av-pommern_-1.896614 Per Kristian Johansen: ''Erik 3. (Erik av Pommern)]</ref>

Først da Margrete døde i [[1412]], overtok Erik den reelle styringen og fortsatte de reformene som hun og Valdemar Atterdag hadde påbegynt. Han manglet imidlertid Margretes diplomatiske evner.<ref>{{SNL|Erik av Pommern}}</ref> Kort etter hennes død innkalte Erik til det første [[danehoff]] på lang tid. Dets oppgave var å dømme etter dansk lovverk i saken mellom den danske kongen og den holstenske greveslekten om det slesvigske lenet. Erik påsto overfor danehoffet at Slesvig var hjemfalt til kronen som «forbrutt» len, ettersom [[Gerhard VI av Holstein|Gerhard VI]] og hans barns formyndere hadde brutt sin lensed til kongen ved å føre våpen mot ham. Danehoffet dømte til Eriks fordel under henvisning til bestemmelsene i Sjællandske lov fra 1200-tallet<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Sjællandske lov» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. august 2024 fra [https://snl.no/Sj%C3%A6llandske_lov]</ref> om at den som «førte avindskjold mot riket», har forbrutt sin eiendom.

Erik innførte en moderne sentralstyring ved å tilsette egne [[fogd]]er i Norge og Sverige som var direkte underlagt ham. Som unionskonge forsøkte han å hindre [[Hansaforbundet|hansaen]]s og [[den tyske orden]]s voksende økonomiske og militære hegemoni i [[Østersjøen]]. Kongen begynte å anlegge flere borger langs grensen. I 1416 brøt krigen ut, og Erik erobret [[Fehmarn|Femern]], men den ble snart tatt tilbake av de [[holsten]]ske grever. Han mistet også [[Tønder]]. Krigen fortsatte fram til 1422, da Erik bare hadde [[Flensburg]] igjen.

I 1419 fikk Erik pavens tillatelse til å opprette et dansk [[universitet]], men det ble ingenting av.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 97), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> Samme år inngikk han en [[allianse]] med [[Polen]] i den hensikt å dele [[Den tyske orden]]s eiendommer, og å få i stand et ekteskap mellom den polske kongens eneste datter og hertug Bugislav som Erik så som sin etterfølger på de nordiske tronene.<ref>Dahlerup, Troels: «Triumftoget» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Triumftoget]</ref>
[[Fil:Naya,_Carlo_(1816-1882)_-_n._022_-_Venezia_-_Fondaco_dei_Turchi_nel_1870.jpg|thumb|''Fondaco dei Turchi'' 1853-58, [[Venezia]].]]
I august 1423 overlot han styret til dronning Philippa, mens han selv reiste sørover i anledning en ny allianse rettet mot [[Brandenburg]]. Deltakere var kong Erik selv, keiseren, Den tyske orden og fem pommerske hertuger. Den senere [[Pius II|pave Pius 2.]] beskrev kongen som velbygd med rødgult hår og lang smal hals: «''Alene, uten hjelp og uten å berøre [[stigbøyle (rideutstyr)|stigbøyle]]ne sprang han til hest, og han dro alle kvinner, særlig keiserinnen, til seg med elskovs lengsel.''» I [[Budapest]] traff han [[østromerske keisere|keiseren av Konstantinopel]], han som i 1402 hadde sendt dronning Margrete et kostbart [[relikvie]], stykke av [[Kristus|Kristi]] [[kjortel]] i gave, og fremdeles søkte støtte mot [[osmaner]]nes fremrykning. I [[Venezia]] fikk kong Erik en overdådig mottakelse av [[doge]]n og ble innlosjert i ''Fondaci dei Turco''. Som [[pilegrim]] gjorde han et godt inntrykk og sørget for å ikke spise kjøtt, sove uten seng og gå med botsdrakt. Vel fremme fikk han ridderslag som fransiskanernes ''gardein'' i [[det hellige land]] pleide å tildele reisende av rang; ellers er lite kjent om oppholdet. Eriks [[venezia]]nske skipsfører Gian Giustiniani skal ha blitt opptatt i kongens egen ridderorden, og [[tolk]]en Gian Franchi ble Erik slått til ridder, og siden slotts[[høvedsmann]] i Sverige. På vei hjemover besøkte de [[johannitterordenen]] på [[Rhodos]]. Ridderne måtte låne ham to tusen [[dukat]]er som ordensbrødrene i Danmark fikk problemer med å få tilbakebetalt. I [[Dubrovnik|Ragusa]] ba kong Erik om nok et stort lån. Først i mai 1425 var kongen tilbake i Danmark.<ref>Dahlerup, Troels: «Triumftoget» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Triumftoget]</ref>

[[Skånemarkedet]] var en av hovedinntektskildene, og da inntektene derfra begynte å synke, innførte kong Erik [[Øresundstollen]] i 1426, egentlig en fortsettelse av [[Abel av Danmark|kong Abels]] toll for fart på Skånemarkedet fra 1251.<ref>Ventegodt, Ole: «Sundtolden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Sundtolden]</ref> Betalingen foregikk ved den nyanlagte borgen [[Krogen]] i [[Helsingør]], forløperen for det senere [[Kronborg slott]].
[[Fil:Eric the Pomeranian of Denmark, Norway & Sweden grave 2010 (1).jpg|thumb|Eriks grav i Mariakirken i [[Darłowo]].]]