Redigerer Engelsk renessanseteater (avsnitt)

== Sjangre ==

[[Fil:Theater bankside.jpg|thumb|400px|Detalj fra et kart over City of London som viser The Globe, av Nicholas Visscher, 1616]]

Sjangre i denne perioden inkluderer historiske drama som fortolket engelsk eller europeisk historie. Shakespeares skuespill om livene til kongene, som ''Richard III'' og ''Henry V'', tilhører denne kategorien, noe Christopher Marlowes ''Edward II'' og [[George Peele]]s ''Famous Chronicle of King Edward the First'' også gjør. Det var også en del historiske drama som behandlet nyere hendelser, blant annet det lite kjente ''A Larum for London'', som dramatiserte herjingen av [[Antwerpen]] i [[1576]].

[[Tragedie]]r var en populær sjanger og den aller første engelske tragedie er antagelig ''[[Gorboduc (skuespill)]]'', som ble fremført for dronning Elisabeth den [[18. januar]] [[1562]]. Marlows tragedier var spesielt populære, slik som ''[[Doktor Faustus]]'' og ''[[Jøden fra Malta]]''. Publikum likte særlig [[hevndrama]]er som [[Thomas Kyd]]s ''Den spanske tragedie''. John Websters ''Hertuginne av Malfi'' framviste en parade av blodige grusomheter. Et tilsvarende drama var Shakespeares ''[[Macbeth (skuespill)|MacBeth]]''.

[[Komedie]]r var også vanlige. En undersjanger som ble utviklet på denne tiden var [[bykomedie]]r, som [[Satire|satirisk]] tok for seg livet i London etter inspirasjon fra den romerske nye komedien. Eksempler er [[Thomas Dekker]]s ''The Shoemaker's Holiday'' (''Skomakerens ferie'') og [[Thomas Middleton]]s ''A Chaste Maid in Cheapside'' (''En kysk pike i Billigby'').

Om enn marginalisert kunne eldre sjangrer, slik som [[hyrdediktning|pastoraler]] som ''The Faithful Shepherdess'' (''Den trofaste hyrdinne'', [[1608]]) og selv moralspill som ''Four Plays in One'' (''Fire skuespill i ett'', ca. 1608&ndash;1613) utøve innflytelse. En gang etter 1610 fikk en ny hybridsjanger, [[tragikomedie]]n, nyte en viss blomstring, noe også maskeraden fikk via periodene til de to første Stuart-kongene, Jakob I og Karl I.