Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

== Deltakerne ==
[[Fil:Shackleton nimrod 46.jpg|upright|thumb|[[Ernest Shackleton]], leder av Endurance-ekspedisjonen]]
Shackleton mottok mer enn 5&nbsp;000 søknader om deltakelse på ekspedisjonen.<ref>Fisher, s. 308</ref><ref>{{Cite web|title= Virtual Shackleton|url= http://www.spri.cam.ac.uk/library/archives/shackleton/images/p3312067.html|publisher= [[Scott Polar Research Institute]]|accessdate= 17. april 2013}}</ref> Til slutt satt han igjen med 28 personer i hver av de to ekspedisjonsgruppene. Blant deltakere var William Bakewell som kom om bord i Buenos Aires og Shackletons venn Perce Blackborow. Blackborow gikk om bord som blindpassasjer etter at søknaden hans var avslått.<ref>Huntford, s. 383–84</ref> Flere deltakere kom med i Rosshavsgruppen i siste liten under oppholdet i Australia.<ref>Tyler-Lewis, s. 50–53</ref> Et midlertidig besetningsmedlem var Daniel Fulthorpe Gooch som i siste øyeblikk kom med for å hjelpe Shackleton med håndtering av hundene. Han mønstret av «Endurance» på Sør-Georgia.<ref>Fisher, s. 315</ref>

Til ekspedisjonens nestkommanderende valgte Shackleton [[Frank Wild]]. Wild hadde deltatt både på Discovery-ekspedisjonen og Nimrod-ekspedisjonen, og i 1909 hadde han vært med på [[Farthest South|Shackletons forsøk]] på nå Sørpolen.<ref name="TylerLewis21">Tyler-Lewis, s. 21–22</ref> Wild hadde nettopp vendt tilbake fra [[Den australasiatiske antarktisekspedisjonen|Mawsons ekspedisjon]]. Som kaptein på «Endurance» hadde Shackleton ønsket seg [[John King Davis]] som hadde ført «Aurora» for Mawson. Davis mente imidlertid at ekspedisjonen var dømt til å mislykkes<ref name="Huntford370" /> og takket nei. Valget falt deretter på [[Frank Worsley]].<ref>Huntford, s. 364–65</ref> Underoffiseren [[Tom Crean]] i [[Royal Navy]] tok permisjon fra marinen for å mønstre på som førstestyrmann på «Endurance». Crean hadde mottatt Albertmedaljen for å berge livet til [[Edward Evans]] på Terra Nova-ekspedisjonen. [[Alfred Cheetham]] som hadde erfaring fra Antarktis, ble annenstyrmann.<ref>Fisher, s. 310</ref> To veteraner fra Nimrod-ekspedisjonen [[Aeneas Mackintosh]] og [[Ernest Joyce]], ble utpekt til å delta i Rosshavsgruppen og med Mackintosh som gruppens leder. Shackleton hadde ønsket at «Aurora» skulle ha marinebesetning. Han ba derfor [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] om offiserer og mannskap, men fikk avslag.<ref>Huntford, s. 370–71</ref> Etter påtrykk fikk han imidlertid kaptein Thomas Orde-Lees fra [[Royal Marines]], der Orde-Lees førte tilsyn med den fysiske treningen ved marineinfanteriets treningsleir.<ref>Huntford, s. 372</ref>

Den vitenskapelige gruppen som seilte med «Endurance» besto av seks personer. Det var de to skipslegene [[Alexander Macklin]] og [[James McIlroy]], geologen [[James Wordie]], biologen [[Robert Selbie Clark|Robert Clark]], fysikeren [[Reginald James]] og meteorologen [[Leonard Hussey]]. Hussey bisto senere Shackleton med hans kjente bok ''South'' som er lederens egen rapport fra ekspedisjonen. Fotografen [[Frank Hurley]] og kunstneren [[George Marston]] var ansvarlige for å dokumentere de visuelle inntrykkene fra ekspedisjonen.<ref>Fisher, s. 311–14</ref> Den endelige sammensetningen av Rosshavsgruppen ble klar i siste liten. Enkelte av de som reiste fra Storbritannia til Australia for å mønstre på «Aurora» trakk seg før avreisen til Antarktis, og det var usikkert om man klarte å skaffe full besetning helt til det siste.<ref>Tyler-Lewis, s. 48–53</ref> Bare Mackintosh og Joyce hadde erfaring fra Antarktis og Mackintosh manglet et øye fra en ulykke under Nimrod-ekspedisjonen.<ref name="TylerLewis21" />