Redigerer Emma Hamilton (avsnitt)

== De siste årene ==
Etter at Nelson døde i 1805, gjorde Emma raskt slutt på den lille pensjonen Sir William hadde etterlatt henne, og falt i dyp gjeld. Nelson hadde i sitt testamente overlatt sin eiendom til sin bror, han ga Merton Place to Emma, men hun utarmet sin økonomi ved å prøve å holde stedet som et monument over ham. Til tross for Nelsons status som nasjonalhelt, ble instruksjonene han hadde gitt til regjeringen om å sørge for Emma og Horatia ignorert. De lot det regne æresbevisninger over Nelsons bror i stedet.

Emma kom til å tilbringe et år i [[gjeldsfengsel]], i selskap med Horatia, før hun flyttet til Frankrike for å prøve å unnslippe sine kreditorer. Hun hadde begynt å drikke.  Hun døde i fattigdom  i Calais, i januar 1815, av amøbisk dysenteri, en sykdom hun sannsynligvis hadde blitt smittet av i sine år som bosatt i Napoli (sir William Hamilton led også av denne sykdommen).

Nelson og Emmas datter Horatia giftet seg med pastor Philip Ward, og levde til 1881. Hun hadde ti barn: Horatio Nelson (født 8. desember 1822) Eleanor Phillipa (født April 1824); Marmaduke Philip Smyth (født 27. mai 1825), John James Stephen (13. februar 1827-1829), Nelson (født 8. mai 1828) ; William George (født 8. april 1830), Edmund Nelson (1831); Horatia Nelson (født 24. november 1833), Philip (født 1834) og Caroline (født 1836).

Horatia erkjente aldri offentlig at hun virkelig var datter av Emma Hamilton. På gravstenen hennes står det:

«… Her hviler Horatia Nelson Ward, som døde 6. mars 1881, i en alder av 80 år, elsket datter av viseadmiral Lord Nelson
og enke etter ovennevnte pastor Philip Ward.»