Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Most og Berkman ===
[[Fil:Emma Goldman and Alexander Berkman.jpg|thumb|Goldman hadde glede av sitt tiår lange forhold til kjæresten Alexander Berkman. Foto ca. 1917–1919.]]

På sin første dag i New York City møtte Goldman to menn som kom til å ha en betydelig og varig innflytelse på livet hennes. På Sachs' Café, et samlingssted for jøder og radikale,<ref>[https://storymaps.arcgis.com/stories/91871ecdb0984ebaabf434c09df708d1 Jewish Café Culture in New York City], ''ArcGIS StoryMaps''</ref> ble hun introdusert for [[Aleksander Berkman]], en anarkist som inviterte henne til en offentlig tale den kvelden. De gikk for å høre [[Johann Most]], redaktør for en radikal publikasjon kalt [[Freiheit (1879)|''Freiheit'']] (tysk for «Frihet») og en talsmann for «handlingens propaganda», det vil si bruken av vold i den hensikt at det ville sette i gang endringer.<ref> Chalberg (1991), s. 27–28.</ref> Hun ble imponert over hans brennende tale, og Most tok henne under sine vinger, og trente henne i metoder for å snakke offentlig. Han så hennes potensiale, ga henne stor oppmuntring, og fortalte henne at hun skulle «ta min plass når jeg er borte.»<ref>Goldman (1970a), s. 40.</ref> En av hennes første offentlige foredrag til støtte for «saken» var i Rochester. Etter å ha overbevist Helena om ikke å fortelle foreldrene om talen hennes, gikk Goldman på scenen og oppdaget at hodet var tomt. Hun skrev senere:<ref name="Goldman_51"> Goldman (1970a), s. 51.</ref>

<blockquote>
«...noe merkelig skjedde. På et blunk så jeg det – hver hendelse i mine tre år i Rochester: Garson-fabrikken, dens slit og ydmykelse, mislykket ekteskap, Chicago-forbrytelsen ... jeg begynte å snakke. Ord jeg aldri hadde hørt meg selv si før kom fram, raskere og raskere. De kom med lidenskapelig intensitet... Publikum var forsvunnet, selve salen var forsvunnet; Jeg var bare bevisst mine egne ord, min ekstatiske sang.»<ref name="Goldman_51"/>
</blockquote>

Begeistret over opplevelsen foredlet Goldman sin offentlige ''persona'' under påfølgende engasjementer. Hun havnet raskt i krangel med Most om hennes uavhengighet. Etter en betydningsfull tale i [[Cleveland]] følte hun seg som om hun hadde blitt «en papegøye som gjentar Mosts synspunkter»<ref name="Goldman_52">Goldman (1970a), s. 52.</ref> og bestemte seg for å uttrykke seg selv fra talerstolen. Da hun kom tilbake til New York, ble Most rasende og fortalte henne: «Hvem som ikke er med meg er mot meg!»<ref>Goldman (1970a), s. 54.</ref> Hun forlot ''Freiheit'' og ble med i en annen publikasjon, ''Die Autonomie''.<ref> Wexler (1984), s. 53.</ref>

[[Fil:Homestead Strike - 18th Regiment arrives cph.3b03430.jpg|thumb|Pennsylvania State Militia ankommer for å slå ned Homestead-streiken, illustrasjon av Thure de Thulstrup, 1892.]]

I mellomtiden hadde Goldman begynt et vennskap med Berkman, som hun kjærlig kalte Sasha. Kort tid etter ble de kjærester og flyttet inn i en fellesleilighet med hans kusine Modest «Fedya» Stein og Goldmans venn, Helen Minkin, på [[42nd Street]] på [[Manhattan]].<ref>Wexler (1984), s. 57.</ref> Selv om forholdet deres hadde mange vanskeligheter, kom Goldman og Berkman til å dele et nært bånd i flere tiår, forent av deres anarkistiske tankegods og forpliktelse til personlig likhet.<ref>Wexler (1984), s. 57–58.</ref>

I 1892 ble Goldman sammen med Berkman og Stein åpnet en iskrembutikk i [[Worcester (Massachusetts)|Worcester]] i delstaten [[Massachusetts]]. Etter noen måneder med drift av butikken, dro Goldman og Berkman av sted for å delta i Homestead-streiken nær [[Pittsburgh]].<ref> [https://web.archive.org/web/20150712130323/http://www.pbs.org/wgbh/amex/goldman/peopleevents/p_frick.html «People & Events: Henry Clay Frick (1849–1919)»], ''PBS. 11. mars 2004. Arkivert fra [http://www.pbs.org/wgbh/amex/goldman/peopleevents/p_frick.html originalen] 12. juli 2015.</ref><ref>Southwick, Albert B. (26. juni 2014): [https://web.archive.org/web/20040701043718/http://www.pbs.org/wgbh/amex/goldman/peopleevents/p_frick.html «Emma Goldman pays a visit»], ''Telegram & Gazette''. Worcester, Massachusetts. Arkivert fra [http://www.pbs.org/wgbh/amex/goldman/peopleevents/p_frick.html originalen] 1. juli 2004</ref>