Redigerer Elektronkonfigurasjon (avsnitt)

=== Notasjon ===
Fysikere og kjemikere bruker en standardnotasjon for å beskrive atomære elektronkonfigurasjoner. I slik notasjon er et [[underskall]] skrevet på formen nx<sup>y</sup>, der n er skallnummeret, x er underskallmarkøren (s, p, d, f, g, h, i), og y er antall elektroner i underskallet. Et atoms underskall skrives i stigende energirekkefølge – med andre ord, i den rekkefølgen skallene fylles i. (Se Aufbauprinsippet nedenfor). 

For eksempel: [[Hydrogen]] i grunntilstanden har ett elektron i s-orbitalen til det første skallet, så konfigurasjonen skrives 1s<sup>1</sup>. [[Litium]] har to elektroner i 1s-underskallet og ett i 2s-underskallet (som har høyere energi), så dets grunntilstandkonfigurasjon skrives 1s<sup>2</sup> 2s<sup>1</sup>. [[Fosfor]] (atomnummer 15), har følgende grunntilstandskonfigurasjon: 1''s''<sup>2</sup> 2''s''<sup>2</sup> 2''p''<sup>6</sup> 3''s''<sup>2</sup> 3''p''<sup>3</sup>.

Denne notasjonen kan være upraktisk for atomer med mange elektroner. Man innfører dermed [[edelgassnotasjon]]. Den forkortes ofte ved å legge merke til at de første underskallene er identiske med de tilsvarende underskallene for en eller annen [[edelgass]]. Fosfor, for eksempel, er kun forskjellig fra [[neon]] (1''s''<sup>2</sup> 2''s''<sup>2</sup> 2''p''<sup>6</sup>) ved at fosfor har et tredje skall. Man trekker da ut elektronkonfigurasjonen til neon, og skriver fosfor som følger: [Ne]3''s''<sup>2</sup> 3''p''<sup>3</sup>.

En enda enklere versjon er simpelthen å angi antall elektroner i hvert skall, f.eks. (igjen for fosfor): 2-8-5.

Orbitalmarkørene '''s, p, d, ''' og '''f''' har sin opprinnelse i en måte å kategorisere [[spektrallinjer]] på, som nå er gått bort fra. I dette systemet ble spektrallinjene kategorisert som ''skarp, prinsipal, diffus'', og ''fundamental'' basert på deres observerte [[finstruktur]]. Da de fire første orbitaltypene ble beskrevet, ble de assosiert med disse spektrallinjetypene, men det fantes ingen andre navn. Markøren '''g''' ble utledet ved å fortsette i alfabetisk rekkefølge. Det er teoretisk mulig med skall som inneholder fler enn fem underskall, men disse fem dekker alle til nå oppdagede elementer.