Redigerer Egg (mat) (avsnitt)

== Hønseegg ==

=== Generelt ===
Et hønseegg er per definisjon et [[fugleegg]] verpet av tamhøns. Ei god verpehøne legger normalt cirka seks egg i uka. I dag [[høns#Produsjon|produseres]] det helst egg for konsum i storskala, i [[landbruk]]et. Eggproduksjon strekker seg imidlertid fra småskala lokalproduksjon, der private har et lite [[hønsehus]] og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg med tusenvis av høns.
[[Høna og egget|Hvem kom først, høna eller egget?]] Spørsmålet har opptatt mange gjennom åra, og det eksisterer et svar. Egget kom først!<ref name="Mortensen (2009)" />

=== Næringsinnhold ===
Egg anses som en god kilde til [[protein]] og [[kolin (næringsstoff)|kolin]] (et essensielt næringsstoff), og regnes derfor inn sammen med [[kjøtt]] og [[fisk]] i [[matpyramide]]n.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=matpyramide|url=http://sml.snl.no/matpyramide|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-01-27|språk=no|fornavn=Serena|etternavn=Tonstad}}</ref>

Egg er fulle av vitaminer og næringsstoffer og gir et viktig tilskudd til kostholdet. Det inneholder i snitt {{nowrap|12,4 %}} [[protein]]. Eggehviten inneholder cirka {{nowrap|10,2 g}} protein per 100 g, mens resten stort sett er vann. Eggeplommen inneholder cirka {{nowrap|15,8 g}} protein per 100 g, men plommen inneholder dessuten mye [[fett]] (cirka 27,1 g per 100 g) og noe [[kolesterol]].<ref name="Granum (2006)" />

Hønseegget består av cirka 57 % [[eggehvite]], 33 % eggeplomme og 10 % eggeskall.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" /> Mengden eggeskall er relativt stabil (utgjør typisk {{nowrap|7–11 g}}), slik at store egg får tynnere skall og mindre egg tykkere skall.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" /> Eggeplommen varierer imidlertid litt med størrelsen, slik at store egg får forholdsvis større plomme i forhold til vekten, mens mindre egg får tilsvarende mindre plomme.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" />{{Næringsinnhold
 | bilde = Soft-boiled-egg.jpg
 | navn = Egg, kokt
 | mengde = 100 g spiselig matvare
 | energi = 143 kcal / 593 kJ
 | vann = 76 g
 | fett = 10,2 g
 | mettet = 2,9 g
 | enumettet = 4,2 g
 | flerumettet = 1,3 g
 | kolesterol = 420 mg
 | karbohydrater = 0,3 g
 | sukkerarter = 0,3 g
 | protein = 12,4 g
 | vitamina = 215 RAE
 | vitamind = 4 µg
 | vitamine = 5,3 alfa-TE
 | vitaminb1 = 0,15 mg
 | vitaminb2 = 0,53 mg
 | vitaminb3 = 0,1 mg
 | vitaminb6 = 0,12 mg
 | vitaminb9 = 69 µg
 | vitaminb12 = 2,3 µg
 | kalsium = 50 mg
 | jern = 2,2 mg
 | natrium = 132 mg
 | kalium = 120 mg
 | magnesium = 12 mg
 | sink = 1,4 mg
 | selen = 19 µg
 | kopper = 0,06 mg
 | fosfor = 242 mg
 | kilde = [http://www.matvaretabellen.no/egg-kokt-02.026 Matvaretabellen]
}}

=== Fargen på eggene ===
[[Fil:Baumstamm mit drei Hühnern.JPG|miniatyr|venstre|Fargen på hønas [[fjærdrakt]] er betydningsløs for fargen på eggene, som bestemmes av hønas [[genotype]] og er [[rase]]avhengig.]]
Det er ingen forskjell på hvite og brune egg, og hønsefuglenes farge på [[fjærdrakt]]en har ingen betydning for fargen på eggeskallet.<ref name="Persson (2017)"/> Hvorvidt eggene blir hvite eller brune bestemmes av [[gen]]ene, og det er mange gener som er involvert. Det er hønens såkalte [[genotype]] som bestemmer om den har anlegg for å legge hvite egg eller brune egg. Genotypen følger av [[hønseraser|hønserasen]] og er uforanderlig gjennom hønas liv og spesifikk for hvert enkelt individ. Det betyr i praksis at noen hønseraser verper brune egg, mens andre verper hvite egg.

Det er fargestoffet [[melanin]] som gir farge til eggeskallet. Det finnes også høner som legger grønne og blå egg. Dette skyldes imidlertid at noe er «feil» med høna. Noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen, som da i stedet blir transportert ned dit hvor eggeskallet dannes og går inn i skallet, der det gir den litt mystiske fargen.<ref name="Persson (2017)" /> Dette påvirker imidlertid ikke innholdet i egget.<ref name="Persson (2017)" /> Det tar høna cirka ti timer å lage skallet, og når det er nesten ferdig legges det til et lag ytterst som gir fargen på egget, avhengig om det brukes mye (brune egg) eller lite (hvite egg) melanin. Fargen på eggeskallet har ingen betydning for hvordan egget smaker (de grønne og blå eggene smaker heller ikke annerledes enn andre egg), men smaken og fargen på eggeplommen kan bli påvirket av hva høna har spist.<ref name="Persson (2017)" />

=== Norge ===

==== Konsum ====
I [[2020]] ble det i Norge produsert 220 egg per person fra {{nowrap|4 137 291}} verpehøns, ifølge [[Statistisk sentralbyrå]].<ref name="SSB (2021)" />

==== Smak ====
En test i regi av [[Nofima]] hevder at ulike kvaliteter av hønseegg smaker og lukter likt, enten eggene følger av burhøns, frittgående høns eller økologiske høns.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/fugler-husdyr-partner/egg-smaker-likt/714086|tittel=Egg smaker likt|besøksdato=2023-01-27|forfattere=Nofima/Reidun Lilleholt Kraugerud|dato=2012-04-02|etternavn=|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Frittgående høns ga imidlertid mest oransje eggeplomme, mens økologiske høns ga minst.<ref name=":0" />

==== Kvalitetene på eggene ====
Norske hønseegg holder normalt svært høy kvalitet og kan spises direkte (rå),<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)"/> men de brukes mest som en [[ingrediens]] til [[måltid]]er, enten som [[kokt egg]], [[speilegg]], [[posjerte egg]], [[eggerøre]], [[omelett]] eller lignende. Egg inngår også som en viktig ingrediensene i [[saus]]er, [[kake]]r, [[pannekake]]r, [[vafler]] og [[eggedosis]] med mer. Såkalte ''golvegg'' (egg som høna verper på uegnede plasser) regnes som uegnet til menneskeføde.

Benevnelsen ''økologiske høner'' eller ''økologiske egg'' er synonym med høner eller egg etter høner som får gå fritt ute mens de verper. Eggene legges som regel på bakken, noe som kan bety at de smaksettes av omgivelsene om de ikke sankes inn ofte nok. Benevnelsen ''frittgående høner'' betyr ikke at hønene får gå fritt ute, men kun at de får gå fritt blant andre verpehønene i hønsehuset. Etter frittgående verpehøns blir det alltid noe golvegg. Såkalte ''frilandshøns'' er frittgående høner som har tilgang til et begrenset uteområde (en hønsegård). Også disse hønene gir golvegg. Om det mangler benevnelse på forpakningen må eggene forstås som etter ''burhøns'', som altså er høner som står i innreda bur (bur med tilgang til vagle, rede og strø) så lenge de verper. Burhøns gir imidlertid ikke golvegg.

Egg solgt i butikk eller direkte hos produsent deles inn i ulike størrelser og selges enten løst med stykkpris eller kilopris, eller i faste forpakninger på 6, 10, 12 ([[dusin]]), 18, 20 ([[snes]]), 24 eller 30 egg. 30 egg i én og samme forpakning er synonymt med ett brett med egg. Egg for salg sorteres gjerne i følgende størrelser:

==== Standardiserte størrelsesenheter ====
I Norge har kategoriseringen av egg etter størrelse blitt standardisert som følger:<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:1:a3f05680-5dc3-42ee-918b-e04b3f4c4c30/topic:2:186043/resource:1:8517|tittel=Egg : Kvalitetskontroll og sortering|besøksdato=2023-01-27|dato=2020-04-02|forlag=Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)}}</ref>
* S (small/små) skal veie 45–53 g/stk
* M (medium/middels) skal veie 53–63 g/stk
* L (large/store) skal veie 63–73 g/stk
* XL (extra large/ekstra store) skal veie 73–78 g/stk

Forpakninger med egg kan være merket med to størrelser, for eksempel som M/L – altså middels store til store egg. Vekten per egg kan da variere fra 53 til {{nowrap|73 g}}. Vekten på hele forpakningen skal da utgjøre et gjennomsnitt, altså minimum {{nowrap|63 g}} x antallet egg. Det betyr at et brett med M/L-egg (altså 30 egg) skal veie cirka {{nowrap|1,9 kg}} netto (altså uten emballasje).<ref name="Evensen (2014)"/>

Egg som inngår i oppskrifter (spesielt bakverk, men også mange sauser) kun som et antall egg skal i snitt veie {{nowrap|63 g}} per egg (med skall) og kalles derfor gjerne et '''standardegg'''.<ref name="Evensen (2014)"/> Om man da bruker egg som veier 53 eller {{nowrap|73 g}} blir blandingen feil og resultatet ofte dårligere enn når riktig mengde benyttes. Egg bør derfor alltid veies før bruk i oppskrifter der kun antallet egg er nevnt.<ref name="Evensen (2014)"/> I de aller fleste tilfeller bør også egg som skal inngå som en ingrediens i en rett eller ei kake og lignende være romtemperert. Romtempererte egg er også lettere å avskalle etter koking. Egg til [[posjering]] bør imidlertid være kjøleskapskalde og så friske som mulig.

Det er ikke uvanlig at egg inneholder to plommer. Dette er egg som typisk er verpet av svært unge og uerfarne verpehøner, som ikke helt behersker teknikken enda. Det finnes også eksempler på høner som har verpet egg med tre plommer, men det skjer svært sjelden.<ref name="Ditlefsen (2020)"/> Unge høner lager også ofte egg med ujevnt skall. Alder, fôrinnhold, medikamenter, stress, og sykdom kan imidlertid også påvirke både det indre og ytre av egget.

==== Tallkoder på eggene ====
De fleste egg som produseres og selges i butikk i Norge kan spores, men sporingsgraden kan variere fra leverandør til leverandør. [[Mattilsynet]] har utgitt regler for formålet.<ref name="Mattilsynet"/>

[[Prior Norge]] har siden slutten av 1990-årene trykket sporingsinformasjon på alle eggene sine.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Tjenesten ble gjort tilgjengelig som søketjeneste for forbrukerne rundt år 2000.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Ifølge Prior forteller de rosa tallene på egg kjøpt i butikk det meste om eggets opprinnelse, inkludert detaljer om hvor og hvem som er produsent.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Koden vil blant annet opplyse om ved hvilket gårdsbruk eggene ble produsert, hvor mange høner bonden har, og hvilket pakkeri som har pakket dem.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/>