Redigerer Egersund (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kart over Egersund 1896 - No-nb krt 01304.jpg|thumb|[[NS Krum]]s kart over Egersund fra 1896.]]
[[Fil:Egersund_panorama_small.jpg|thumb|250px|Egersund sentrum fra Varberg{{Byline|Jon Magne Bøe}}]]
* Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400–600 år e.Kr.). Egersund stammer fra den gammelnorske betegnelsen på leia mellom Eigerøya og fastlandet som het Eikundarsund. Navnet på Eigerøya, Eikund, kommer av de rike forekomstene av eiketrær på øya i gammel tid. Navnet er blant de eldste stedsnavn i Norge. I formen Eikundarsund finner vi det alt i Olav den helliges saga i [[Heimskringla]]. Fra 1000-årene lå Olav den hellige sin flåte ofte her. Vi finner også navnet i tekster og skaldekvad i Olavs saga.
* Det lå i gammel tid en kirke her, St. Maria kirke, nevnt i [[1292]] i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar [[1292]] av pave [[Nicolaus IV]]. Der kalles den ''Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund''. Den var den første kirke i Eikundarsund (Egersund), og var sognekirke i Maria kirkesogn. Man tror den stod på samme sted som [[Egersund kirke]] står i dag.
* Det sto også et kapell her, St. Laurenti kapell, nevnt i et brev av 5. februar [[1308]] som ''Ecclesia beati Laurentii de Eikundarsund'', hvor pave [[Clemens V]] gir kong Håkon 5. Magnusson utstrakte privilegier vedrørende kongens fjorten kapeller (deriblant St. Laurenti kapell), som var grunnlagt av ham selv eller hans far kong [[Magnus Lagabøte]] og hans bestefar kong [[Håkon Håkonsson]]. Siden disse kapellene ofte ble bygget på kongsgårder antas det å ha stått på grunn eid av Husabø gård. En gammel tradisjon går ut på at det har stått en kirke ved Strandgata 43, men den nøyaktige posisjonen er noe usikker.

[[Fil:Egersund kirke 01.jpg|thumb|[[Egersund kirke]]{{Byline|Kjetil Ree}}]]
* [[1623]] ble den gamle kirken (sannsynligvis St. Maria kirke) jevnet med jorden og gjenreist som en ny kirke. Det er den samme kirken som står i dag (se [[Egersund kirke]]).
* 18. juli [[1798]] regnes Egersunds bystatus fra, da ble byen godkjent som [[ladested]], det vil si at Egersund fikk et eget tolldistrikt og kunne drive med egen handel og import, uten å måtte gå om Stavanger. Egersund hadde søkt om slike kjøpstadsretter i 1745, og det skulle altså gå 53 år før de fikk innvilget sin søknad. Egentlig er Egersund som by mye eldre enn fra 1798, da den fikk status som by. Selve oppbyggingen til å bli en by skjedde på begynnelsen av 1700-tallet. I 1701 hadde Egersund cirka 200 innbyggere, og allerede i 1745 hadde byen fått 500–600 innbyggere. I 1758 hadde byen 682 innbyggere, mer enn 3 ganger så mange innbyggere som byen hadde 57 år før. Til sammenligning kan det nevnes at Sogndalstrand, som på den tiden hadde blitt regnet som ladested allerede fra 1638, bare hadde 80 innbyggere i 1701, i 1745 kun 100 og i 1758 var det 109 innbyggere der.
* Ved [[bybrann]]en i 1843 brant 2/3 av bebyggelsen i Egersund sentrum ned. Brannen startet på ettermiddagen torsdag 14. september [[1843]]. Ilden spredte seg meget raskt fra hus til hus på grunn av den svært tette trehusbebyggelsen. Brannen viste seg å være nesten umulig å stoppe, men endelig fikk man stoppet den klokken 7, rett før den tok kirken med seg. 700 mennesker stod igjen uten hus etter brannen, men ingen hadde omkommet i brannen. Etter brannen forsto man at husbyggingen til nå hadde vært alt for tett. Det ble utnevnt en reguleringskommisjon som skulle ta for seg planlegging av gater og eiendommer. Mens det før brannen hadde vært trange og kronglete gater som mange plasser var for trange til å kjøre kjerre gjennom, fremsto sentrum nå som en helt ny by. Man tok utgangspunkt i planidealet på den tiden, nemlig å bygge byen i et rutenettmønster, da man tegnet opp nye tomtegrenser og gater. Hustomtene ble nå samlet i kvartaler, med brede gater rundt for å få tilstrekkelig avstand og luft mellom husene. Strandgaten ble hovedgaten utover langs sjøen, og det ble anlagt en brannallmenning, nemlig Skriverallmenningen.
* [[1847]] ble [[Egersunds Fayancefabriks Co. A/S]] grunnlagt av Johan Feyer. Fabrikken var hjørnestensbedriften i kommunen frem til sin nedleggelse i [[1979]]. Fajanse fra Egersund er i dag populære samleobjekter.
* 7. juli [[1859]] ble Egersund rammet av en ny brann. Denne gangen var ikke brannen like alvorlig som den forrige, men tok allikevel hele bystrøket rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate. Man benyttet denne gangen sjansen til å lage gater som var breie og ga mellomrom mellom husene, samt at man satte to branngater på reguleringsplanen, nemlig Nyaldmenningen (Johan Feyersgate) og Lerviksallmenningen (Lerviksbakken). Endelig hadde man forstått hvor sårbar og lettantennelig byen var uten skikkelig godt planlagte gater.
* 20. oktober [[1862]] skulle nok en gang byen bli rammet av en brann. Brannen var i samme området som brannen i 1859. Denne gangen var man bedre forberedt. Nyaldmenningen og brannmennene og frivilliges innsats gjorde at man fikk slukket brannen etter bare 5–6 timer. I denne, som i de to andre brannene, mistet ingen mennesker livet.
* [[1878]] ble jernbanen fra Stavanger til Egersund åpnet.
* Jernbanen ble videreført til Flekkefjord i [[1904]].
* [[1905]] fikk Egersund som første by i Rogaland elektrisk belysning. Elektrisiteten kom fra et kraftverk ved Øgreifossen.
* 9. april [[1940]] var Egersund blant de første byene i Norge som ble invadert av tyskerne under [[2. verdenskrig]], på grunn av den gode havna og telegraflinjen mellom Norge og England som gikk her. Tyskerne bygde opp store leirområder i distriktet (Slettebø, Stapnes og Nordre Eigerøy), og flere viktige hendelser utspant seg i området. I lokalmiljøet var det ei motstandsgruppe ved navn «Aakre-gjengen» som holdt til oppi heia ved Mysingehålå.
* [[1944]] ble jernbanen i Egersund knyttet til Sørlandsbanen via Sira.
* [[1947]] etableres [[Bakkebø]] hjem og arbeidsskole, sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede opprettet av [[Norges Røde Kors]]. Avviklet på begynnelsen av 1990-årene i forbindelse med ansvarsreformen ([[HVPU-reformen]]).
* [[1972]] ble kommunevåpenet først tatt i bruk, og er tegnet av daværende førstearkivar i Riksarkivet Hallvard Trætteberg. Eikebladet i kommunevåpenet henspiller på navnet Eigersund. Eika vokser over hele kommunen, til dels som ren eikeskog og større eikelunder. Som symbol blir eikeblad ofte brukt, men Eigersund er alene om å ha ett opprett eikeblad i våpenet.
* [[1979]] ble fajansefabrikken nedlagt, som for en kort periode medførte at omkring 600 personer var arbeidsløse. Men Kværner hadde noen år før åpnet en avdeling i Egersund, der omtrent samtlige av de tidligere fajansearbeiderne fikk arbeid.