Redigerer Edmund Jernside (avsnitt)

=== Danenes invasjon ===
[[Fil:Edmund Iron.jpg|thumb|En framstilling av Edmund fra 1255.]]
Knut unngikk Danelagen som sannsynlig ikke var vennlig innstilt etter at han sviktet dem sist. Han var så vidt innom Sandwich, passerte kanalen og ankret opp i Poole i Dorset. Ved slutten av året, mens danene herjet områdene i Wessex, samlet Eadric Streona styrker i Mercia, men også Edmund samlet styrker i Danelagen. De to hærene kom sammen, og Edmund og Eadric kom sammen for å diskutere slagplan. Dette møtet var ikke vellykket, og de skiltes ad før de møtte fienden. Det ble på denne tiden antatt at Eadric hadde sammensverget mot Edmund, som antydet av [[Florence av Worcester]],<ref name="Skaaning_59">Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 59</ref> men uansett hva tilfelle, gikk Eadric umiddelbart etter over til Knut og ble hans undersått. Med seg hadde han de rundt førti skipene som tidligere hadde tilhørt [[Torkjell Høge]]. Innen fire måneder etter sin landgang hadde Knut fått Wessex underlagt seg, og fått de militære ressursene i Mercia under sin ledelse.<ref name="Stenton_389"/>

Edmund forsøkte på sin side å mobilisere nasjonal motstand da en hær fra et enkelt distrikt var for lite. Det ble krevd at militsen i London skulle mobiliseres og at Æthelred skulle lede den. Selv om kongen var syk av det som drepte ham noen uker senere, brakte han en kontingent av tropper sørfra, men ikke lenge etter mistenkte kongen forræderi og vendte tilbake til London, antagelig svekket i både sjel og legeme.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 61</ref> Isteden slo Edmund seg sammen med sin svoger [[Uhtred den modige|Uhtred]], jarl av Northumrbia, og deres kombinerte hærer drev rundt og herjet Cheshire, Staffordshire og Shropshire. De fremste distriktene i Mercia lå i de distriktene de dro igjennom, og det var der fienden kunne fornye sine ressurser.<ref name="Stenton_389"/>

Som svar angrep Knut Danelagen, som Edmund hadde etterlatt ubeskyttet, og videre mot Northumbria langs den store veien nord. Uhtred ble åpenbart overrasket av dette, og skyndte seg å komme seg nordover.<ref name="Stenton_390">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 390</ref> I nordlige England underkastet Uhtred seg den danske kongen, og da han ble innkalt til en sammenkomst ble han drept sammen 40 i sitt følge. I henhold til ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' hevdet at Uhtred ble drept på råd fra [[Eadric Streona]], men som forhatt overløpet fikk Eadric gjerne skylden for alle uforklarlige drap. Nordlige kilder slår fast at det var en mann ved navn [[Thurbrand the Hold|Thurbrand]] som sto bak, og som siden ble drept av Uhtreds sønn Ealdred.<ref name="Stenton_390"/> Knut satte en sterk mann i hans sted for å styre Northumbria, nordmannen [[Eirik Håkonsson]].<ref name="Stenton_390"/> Med nordlige England sikret var Knut fri til å erobre resten av landet. Han marsjerte sørover, unngikk kontakt med Edmunds hær i Midlands, og til sin base i Wessex og begynte forberedelsene for å flytte flåten fra Poole til Themsen og London. Edmund dro også sørover for bistå sin svekkede far med forsvaret av London. Den 23. april 1016, før den danske flåten hadde nådd Themsen, døde Æthelred, og mennene i London sammen med stormennene som hadde kommet fra landet, valgte straks Edmund som hans etterfølger.<ref name="Stenton_390"/>