Redigerer Ditlev Gothard Monrad (avsnitt)

== Krigen ==
Under den [[andre slesvigske krig]] i 1864 var Monrad konseilpresident i tidsrommet 31. desember 1863 – 11. juli 1864. På samme tid  ivaretok han vervene som finansminister og minister for [[Holstein]] og [[Lauenborg]]. En tid var han også vikar for utenriksministeren. Man kan ikke se bort fra at han overvurderte sine evner og undervurderte den farlige politiske situasjonen.<ref>Retterstøl s. 62</ref> Av omgivelsene ble han oppfattet som kritikkløs og dominerende og han møtte skepsis og mistillit blant andre politikere. Statsminister [[C.C. Hall]] gikk inn for en løsning med innrømmelser til tyskerne.  Monrad uttalte at han selv foretrakk krig fremfor at [[Det tyske forbund]] skulle gripe inn i dansk suverenitet.
[[Fil:1864 erstuermung-der-dueppeler-schanzen-deutsch-daenischer-krieg.jpg|thumb|250px|right|Fra [[kampene ved Dybbøl]] 7. til 18. april 1864. Litografi.]]
Den tyske invasjonen i Slesvig begynte 31. januar 1864. Monrad beordret at [[Dannevirke]] ikke måtte oppgis før en tredjedel av den danske styrken var tapt. Da Dannevirke allikevel måtte evakueres ba han om at alle måtte kjempe til København var falt. Monrad avsatte den øverstkommanderende generalen [[Christian de Meza|de Meza]] etter krav fra stemningen i folket og krigsministeren. Mens de danske troppene forskanset seg ved [[Dybbøl]] og på [[Als]], ble Slesvig og Jylland besatt av tyske tropper. Få dager senere erklærte den nye øverstkommanderende at han heller ikke kunne holde Dybbøl. Monrad beordret da at Dybbøl skulle holdes. 18. april 1864 stormet prøyssiske tropper skansene. 6 000 danske soldater omkom og 3 500 ble tatt til fange. Krigen ble avløst av [[våpenhvile]].

Monrad lot seg ikke affisere av dette. Han ville nå etablere en nordisk union og skrev til den svenske kongen at han skulle arrangere et kongelig giftermål i de to landene; kongen visste ikke om brevet var skrevet for spøk eller i alvor. Under Londonkonferansen ble det foreslått en [[voldgift]]srett til løsning av det slesvigske spørsmål, noe Monrad avslo, selv om han overlot den endelige avgjørelsen til kongen. Krigen brøt derfor ut igjen den 25. juni 1864. Als ble erobret av prøysserne. Monrad forlangte stadig at krigen skulle fortsette inn i Københavns gater, mann mot mann.<ref name="Retterstøl s. 63">Retterstøl s. 63</ref> Kongen avsatte han som  statsminister den 8. juli. Monrad gråt og skrek: «Kongen har forrådt mig!» Innenriksministeren måtte ta seg av ham og erklærte at Monrad var fra forstanden.<ref name="Retterstøl s. 63"/>

Freden ble inngått 1. august 1864. Fredsavtalen ble ratifisert av Danmark den 9. november 1864. Monrad holdt da en «galskapstale» om at man skulle ha kjempet til siste mann og ikke underskrevet Danmarks dødsdom.