Redigerer Diabetes (avsnitt)

=== Diabetes type 2 ===
{{utdypende|Diabetes type 2}}
Diabetes type 2 opptrer oftest hos personer over 50 år og er hyppigere blant overvektige, selv om arv er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Det er 40 % risiko å få diagnosen hvis nærmeste familie har diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen. Diabetes type 2 er en kronisk [[sykdom]] og risikoen for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]], [[hjerneslag]], [[blindhet]], [[sår]] på [[Fot (kroppsdel)|føttene]] og amputasjoner kan være økt hos de med diabetes. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.<ref>[[Norges Diabetesforbund|Diabetesforbund]]<nowiki/>et</ref>

Mange personer med diabetes type 2 går lenge før [[diagnose]]n blir stilt, fordi [[symptom]]ene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er slapp, sliten, [[tørste]], hyppig [[vannlating]], og vekttap (diabetes type 1) uten opplagt grunn. Det har gjennom årene blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste [[blodsukker]]nivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos [[lege]]. 

I [[Norge]] er det ca {{formatnum:250000}} personer som har diabetes. Av disse har ca {{formatnum:28000}} type 1 og resten har type 2. Kanskje så mange som halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det.<ref name="diatype2">{{Kilde www|url=https://www.diabetes.no/diabetes-type-2/|tittel=diabetes type 2|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|språk=Norsk|sider=1|verk=Artikkel om Diabetes type 2|utgiver=Diabetesforbundet|sitat=}}
</ref> [[Innvandrer]]e fra [[India]], [[Pakistan]], og [[Sri Lanka]] har økt risiko å få diabetes type 2.<ref>{{Kilde avis|tittel=Innvandrere sliter med norsk kost|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/overvekt-samfunnsmedisin-sykdommer-diabetes-etnisitet/2012/11/innvandrere-sliter-med-norsk-kost|besøksdato=2018-03-19|etternavn=|fornavn=|dato=9.11.2012|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

Diabetes type 2 har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, i tillegg til arv er usunne levevaner noe som "trigger" utviklingen av type 2.  

Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 barn under 18 år. Resten får diabetes type 2.<ref>Norsk diabetesregister v/ Geir Joner</ref> 

På verdensbasis regner man med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være 438 millioner innen [[2030|2025]].

Sunne levevaner: sunt kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon er første behandling av alle personer med diabetes type 2.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/dokumenter-diabetes/flytdiagram-blodsukkersenkende-behandling-ved-diabetes-type-2.pdf/_/attachment/inline/1f50dfae-19be-47d7-a89f-b8cf163150b4:b8e05402287b49e79c7306d422bc77946c36791b/flytdiagram-blodsukkersenkende-behandling-ved-diabetes-type-2.pdf|tittel=Flytdiagram behandling av diabetes type 2|besøksdato=2021-01-06|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  og har gunstig effekt på blodsukkeret. I tillegg må mange med diabetes type 2 bruke blodsukkersenkende tabletter og/eller insulin i tillegg.