Redigerer Desinformasjon om Covid-19 (avsnitt)

== Pandemiens omfang og alvorlighet ==

Fra mange hold har det blitt hevdet at Covid-19 ikke er mer alvorlig enn en vanlig sesonginfluensa,<ref>{{Kilde avis|tittel=Covid-19 vs influensa|avis=Vaksinebloggen|dato=2. oktober 2020|url=https://www.vaksinebloggen.no/covid-19-vs-influensa/}}</ref> og at smittevernstiltakene har vært mer inngripende overfor befolkningen enn om man hadde latt sykdommen gå sin gang. I land hvor man har adoptert en slik tilnærming ser man imidlertid at dødstallene har vært høye, og belastningen på helsevesenet har vært stor. I noen land har personer forsettlig latt seg smitte med Covid-19 fordi de har trodd at sykdommen ikke er alvorlig, og for å få koronapass vil de heller gjennomgå sykdom enn å ta vaksinen. Slike feilvurderinger har også ført til dødsfall.<ref>{{Kilde avis|tittel=Italia: Mann (55) dro på corona-fest for å bli smittet – døde|avis=ABC Nyheter|dato=23. november 2021|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2021/11/23/195804119/italia-mann-55-dro-pa-corona-fest-for-a-bli-smittet-dode}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uvaksinert folkesanger lot seg smitte av corona – døde|avis=VG|dato=19. januar 2022|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x8y5jp/uvaksinert-folkesanger-lot-seg-smitte-av-corona-doede}}</ref> Andre igjen har benektet at koronaviruset eksisterer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spredte konspirasjonsteorier - døde med covid|avis=Dagbladet|dato=3. desember 2021|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/spredte-konspirasjonsteorier---dode-med-covid/74795219}}</ref>

=== Definisjon av en pandemi ===

En utbredt konspirasjonsteori er at Verdens helseorganisasjon endret definisjonen på en pandemi under utbruddet av [[svineinfluensa]] i 2009 ved at kriteriet om «enorme dødsfall og sykdom» ble tatt ut. Denne formuleringen har imidlertid aldri vært i bruk av WHO.<ref name="koronafilm"/>

=== Dødelighet ===

Norge har sammenlignet med andre vestlige land opplevd ganske få dødsfall av Covid-19.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.spaniaidag.no/2021/04/01/spania-er-versting-norge-er-klart-best/|avis=Spania I Dag|dato=1. april 2021|tittel=Spania er versting -Norge er klart best}}</ref> Grunnet strenge smittevernstiltak har også andre smittsomme sykdommer fått lavere utbredelse, noe som blant annet gjør at antall døde av sesonginfluensa har gått betydelig ned.<ref>{{Kilde avis|tittel=Influensasesongen i Norge 2019-2020|avis=Folkehelseinstituttet|dato=8. oktober 2020|url=https://www.fhi.no/publ/2020/influensasesongen-i-norge-2019-2020/}}</ref> Dermed har man heller ikke sett noen generell overdødelighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingen overdødelighet i 2020|avis=Statistisk sentralbyrå|dato=11. mars 2021|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/ingen-overdodelighet-i-2020}}</ref> Tiltakenes suksess har imidlertid blitt brukt som argument mot at Covid-19 er mer dødelig enn vanlig sesonginfluensa,<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsfall i befolkningen og koronaviruset|avis=Faktisk.no|dato=4. januar 2021|url=https://www.faktisk.no/artikler/j78rx/dodsfall-i-befolkningen-og-koronaviruset}}</ref> men det blir ikke direkte sammenlignbart fordi man ikke gjennomfører tilsvarende tiltak for å bremse sesonginfluensa, samt at langt færre tar vaksine mot sesonginfluensa. Statistikk bekrefter også at selv med strenge smittevernstiltak verden over er dødstallene mangedoblet sammenlignet med en vanlig sesonginfluensa.<ref name="jo">{{Kilde avis|tittel=Jo, covid-19 er farligere enn vanlig influensa|avis=Faktisk.no|dato=9. oktober 2020|url=https://www.faktisk.no/artikler/z86n9/jo-covid-19-er-farligere-enn-vanlig-influensa}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dødeligheten av covid-19 er ikke konstant. Den vil variere over tid og påvirkes av flere ytre faktorer.|avis=Tidsskriftet for Den norske legeforening|dato=14. desember 2020|url=https://tidsskriftet.no/2020/12/leder/hvor-dodelig-er-covid-19}}</ref> Virusvarianten [[SARS-CoV-2 Omikron-varianten|omikron]] har derimot vist seg å senke dødeligheten ned mot nivået man ser av vanlig influensa.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forskeren bak mye omtalt omikron-studie: - Jeg er ikke enig i forkjølelse-analysen|avis=Nettavisen|dato=17. desember 2021|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/forskeren-bak-mye-omtalt-omikron-studie-jeg-er-ikke-enig-i-forkjolelse-analysen/s/12-95-3424220482}}</ref>

=== Dødsårsak ===
[[Fil:Thermocycler2.JPG|miniatyr|En termosykler brukes ved PCR-testing]]
En utbredt myte er at alle personer som dør etter å ha testet positivt på Covid-19 blir registrert med dette som dødsårsak, og at dette betyr at dødstallene er kraftig blåst opp. For vestlige land er dette ikke riktig ettersom dødsårsak hos hver pasient stilles av lege.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvordan teller man koronadødsfall i Norge?|avis=Faktisk.no|dato=3. desember 2020|url=https://www.faktisk.no/artikler/jn8gk/hvordan-teller-man-koronadodsfall-i-norge}}</ref> I utviklingsland har man dårligere rutiner for registrering av dødsårsak, men man regner tvert imot med en betydelig underrapportering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kraftig korona-økning rammet det sørlige Afrika, nå kommer vaksinene|avis=Bistandsaktuelt|dato=18. februar 2021|url=https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/kraftig-korona-okning-har-rammet-det-sorlige-afrika/|besøksdato=2021-10-04|arkiv-dato=2021-10-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211004212201/https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/kraftig-korona-okning-har-rammet-det-sorlige-afrika/|url-status=yes}}</ref>

Det er også blitt hevdet at Covid-19 blir oppført som dødsårsak kun på mistanke, men uten at det trenger å foreligge en positiv PCR-test. Dette er også feil.<ref name="koronafilm">{{Kilde avis|tittel=En rekke feil i viral korona-film|avis=Faktisk.no|dato=26. januar 2021|url=https://www.faktisk.no/artikler/zl8rr/en-rekke-feil-i-viral-korona-film}}</ref>

=== Diagnostikk ===
{{sitat|Uten testing ville vi hatt tilnærmet null tilfeller.|[[Donald Trump]]<ref name="myths"/>|høyre}}
Det har i hovedsak blitt benyttet [[PCR]]-test for å diagnostisere Covid-19. Denne testmetoden har vært utsatt for påstander om upålitelighet, og at de fleste av de antatt smittede egentlig ikke er bærer viruset.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Åpenhet om nedstengning»|avis=Sunnmørsposten|dato=22. april 2021|url=https://www.smp.no/meninger/ytring/2021/04/22/%C2%AB%C3%85penhet-om-nedstengning%C2%BB-23826858.ece|besøksdato=2021-10-08|arkiv-dato=2021-10-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211008100656/https://www.smp.no/meninger/ytring/2021/04/22/%C2%AB%C3%85penhet-om-nedstengning%C2%BB-23826858.ece|url-status=yes}}</ref> Ofte refereres det til en uttalelse fra PCR-testens oppfinner [[Kary Mullis]] der han presiserte at testen slår ut på bestemte mønstre i virusets DNA, ikke på selve viruset, og at testen derfor er uegnet til å si noe om virusmengde. Uttalelsene har i tillegg blitt forvrengt og formidlet som om Mullis mente at metoden er uegnet til å påvise virusinfeksjoner.<ref>{{Kilde avis|tittel=The inventor of PCR never said it wasn’t designed to detect infectious diseases|avis=Full Fact|dato=23. oktober 2020|url=https://fullfact.org/online/pcr-test-mullis/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=«Vaksine, tillit og sannhet»|avis=Sunnmørsposten|dato=27. september 2021|url=https://www.smp.no/meninger/2021/09/27/%C2%ABVaksine-tillit-og-sannhet%C2%BB-24636510.ece|besøksdato=2021-10-08|arkiv-dato=2021-10-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211008100645/https://www.smp.no/meninger/2021/09/27/%C2%ABVaksine-tillit-og-sannhet%C2%BB-24636510.ece|url-status=yes}}</ref> Uttalelsene var imidlertid om HIV-viruset, ikke Covid-19, og selv om testen kan slå ut på virusrester hos en person som ikke lenger er bærer av aktive virus, har den høy pålitelighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fact check: Inventor of method used to test for COVID-19 didn’t say it can’t be used in virus detection|avis=Reuters|dato=13. november 2020|url=https://www.reuters.com/article/uk-factcheck-pcr-idUSKBN24420X}}</ref>

I november 2020 ble det i en portugisisk rettssak konkludert med at en positiv PCR-test ikke var et juridisk holdbart bevis på at en pasient var smittet, og fire tyske turister ble derfor frikjent for brudd på smittevernreglene.<ref name="PCR">{{Kilde avis|tittel=10 spørsmål og svar om PCR-testene|avis=Faktisk.no|dato=22. desember 2020|url=https://www.faktisk.no/artikler/jy235/10-sporsmal-og-svar-om-pcr-testene}}</ref> Forskerne som har forfattet studien som det ble referert til har kritisert dommerne for å trekke en slik konklusjon.

En PCR-test vil avhengig av mengde virus i testen bruke et visst antall sykluser før det gis positivt utslag, såkalt Ct-verdi. Ved et høyt antall sykluser er det risiko for falske positiver, altså at prøven gir positivt svar uten at pasientens prøve inneholder viruset. For å minimere risikoen for falske positiver kjører alle prøver med Ct-verdi over 35 på nytt.<ref name="PCR"/>

=== Innleggelser ===

Det har vært påpekt at antall pasienter innlagt på norske sykehus ikke er særlig høyere enn normalt belegg, og at det tidligere også har vært høyere innleggelsestall. Dette har ført til feiloppfatninger om at Covid-19 ikke har potensial til å overbelaste helsevesenet. Det gir imidlertid ikke et helhetlig bilde å sammenligne kun antall pasienter, da det er stor forskjell på alvorlighetsgrad og behovet for intensivbehandling.<ref>{{Kilde avis|tittel=Derfor klarer ikke sykehusene så mange covid-pasienter|avis=Faktisk.no|dato=20. desember 2021|url=https://www.faktisk.no/artikler/zk9de/derfor-klarer-ikke-sykehusene-sa-mange-covid-pasienter}}</ref> Epidemien har også ført til utsettelser av planlagte operasjoner der mange av disse også ville ha medført innleggelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fulle sykehus og utsatte operasjoner over hele landet - Ahus hardt rammet|avis=Østlandets Blad|dato=17. november 2021|url=https://www.oblad.no/fulle-sykehus-og-utsatte-operasjoner-over-hele-landet-ahus-hardt-rammet/s/5-68-1082500}}</ref>