Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

== Årsaker ==
Endringer i havets og atmosfærens sirkulasjonssystemer kan sannsynligvis ha spilt en viktig rolle for den uvanlige hendelsen som middelalderens varme periode var. Det er lite sannsynlig at dette skyldes menneskelig påvirkning. Primære [[Klima|klimafaktorer]], som utslipp av [[klimagass]]er, endringer av [[solenergi]] og [[vulkan|vulkansk aktivitet]], endret seg lite i perioden fra år 725 til 1025. Dette har fått noen forskere til å snakke om en «middelalderens rolige tid», som henspiller på at klimaet i perioden så å si er i en likevektstilstand.<ref name="bradley2016"/><ref name=Tvil>{{Kilde artikkel|tittel=Er det noen tvil om menneskeskapte klimaendringer? | publikasjon=Naturen | doi=10.18261/issn.1504-3118-2018-04-02 | url=https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer|dato=2018-10-24|fornavn=Øyvind|etternavn=Nordli|etternavn2=Hygen|fornavn2=Hans Olav|etternavn3=Benestad|fornavn3=Rasmus|serie=04|språk=no-NO | bind=142 | sider=136–143 | issn=1504-3118 | besøksdato=27. juli 2019}}</ref>

=== Havstrømmer og atmosfærens sirkulasjon ===
De regionalt og tidsmessige forskjellige forekomsten av klimaavvik tyder på at intern variabilitet spilte en betydelig rolle. Det vil med andre ord si at endringer i [[atmosfærisk sirkulasjon]] eller [[Havstrøm|havstrømmene]] spilte inn.<ref name="pages2k"/>

[[Fil:North atlantic oscillation-ortega2015-en.svg|mini|Fra utgangen av 1100-tallet til 1400 var mer hyppige positive faser av den nordatlantiske oscillasjonen.<ref name="ortega2015"/>]]

Noen studier støtter hypotesen om at endringer i hav- og atmosfærens sirkulasjonssystemer, slik som at en hyppigere eller mer intens forekomst av [[La Niña]]-lignende hendelser kan ha spilt en rolle. Denne hypotesen bygger på rekonstruksjoner av en relativt kjølig tilstand i de tropisk delene av [[Stillehavet]]. Varmere temperaturer på havoverflaten i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] kan sammen med de positive faser av den [[nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske oscillasjon]], forklare det relativt varme klimaet i Nord- og Vest-Europa, samt tørke i andre deler av verden.<ref name="diaz2011"/><ref name="trouet2009"/>{{sfn|Grønås|2011|p=209}} Positive faser av den nordatlantiske oscillasjon inntreffer som regel sammen med kaldere klima på [[Grønland]]. Nyere studier på grunnlag av adskillig flere datarekker, tyder på at det bare i årene mellom 1150 og 1400 var betydelig hyppigere positive faser av den nordatlantiske oscillasjon.<ref name="ortega2015"/>

Hypotesen om en «vaklende [[termohalin sirkulasjon]]» ({{språkikon|en}} ''wobbly ocean conveyor hypothesis'') refererer til periodiske svingninger (på rundt 1000–2000 år) for styrken av [[den nordatlantiske strømmen]] som en årsak. Ved fordampning av {{nowrap|0,25×10<sup>6</sup> m³/s}} med vann overført til Stillehavet vil [[Salinitet|saltinnholdet]] i Atlanterhavet bli høyere.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/> Generelt er det slik at Atlanterhavet er en netto bidragsyter til havfordampning til atmosfæren, mens stillehavet er netto mottager av nedbør. Dermed er saltinnholdet i Nord-Atlanteren mye større enn i Nord-Stillehavet.<ref>{{kilde bok | tittel=Global Physical Climatology | forfatter=Hartmann, Dennis L. | forlag=Academic Press | utgivelsesår= 1994
 | sted=San Diego, California, USA | isbn= 0-12-328530-5| side = 118}}</ref> Sirkulasjonen i de globale havstrømmene forventes å stige kraftig for å kompensere for dennen forskjellene i saltinnhold. Dette er knyttet til temperaturvariasjoner i sjøvannet i størrelsesorden {{nowrap|4–5 °C}}, noe som også kan endre temperaturen på land.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/>

=== Vulkanisme ===
[[Fil:Rinjani_Caldera.jpg|mini|[[Kaldera]]en der vulkanen Samalas hadde sitt utbrudd i 1257. {{byline|Thorsten Peters}}]]

Fra 700-tallet og opp til 1000-tallet var det uvanlig få sterke [[vulkan]]ske utbrudd. Vulkanutbrudd som sender gasser og aske så høyt som til [[stratosfæren]], fører til dannelse av [[aerosol]]er som reduserer solstrålingen og avkjøler jorden. Vulkanutbrudd i tropene kan ha global effekt, mens ved utbrudd på høyere breddegrader fordeles partiklene som utstøtes mindre, og effekten blir mer regional. Mellom år 682 og 1108 var det ingen store utbrudd i tropene og bare ett på høyere breddegrader. Rundt år 939 var det et utbrudd på Island, men som kanskje kun har hatt en begrenset effekt på globale temperaturer. Store utbrudd opptrer kun i årene 1108, 1171, 1230 og 1257 (utbrudd av [[Rinjani]] i [[Indonesia]]) nær ekvator på slutten av perioden.<ref>{{Literatur | Autor=M. Sigl m. fl. | Titel=Timing and climate forcing of volcanic eruptions for the past 2,500 years | Jahr=2015 | Sammelwerk=Nature | DOI=10.1038/nature14565}}</ref> Fravær av vulkansk innflytelse på klimaet kan forklare de relativt høye temperaturer i hele perioden fram til 1200-tallet.<ref name="bradley2016"/><ref name=Tvil/>

=== Solaktivitet ===
[[Fil:Sunspots-reconstructed-0-2015-en-mca.svg|mini|Solaktivitet de siste 2000 årene, basert på rekonstruerte data.]]

[[Solkonstanten|Strålingsintensitet til solen]] ser ut til å variere sakte mellom cirka 725 og 1025 W/m². Dette intervallet ser også ut til å passe omtrentlig med gjennomsnittet over lang tid. Etter at solaktiviteten hadde sitt minimum på 1000-tallet, kjent som Oort-minimumet, steg den igjen senere.<ref name="bradley2016"/><ref name="vieira2011"/> Strålingsintensitet på om lag 1150 til 1300 W/m² har noen ganger blitt kalt «det middelalderske maksimal».<ref name="jirikowic1994"/> På slutten av 1200-tallet kan en igjen, basert på rekonstruerte data, se at solaktiviteten går ned. Denne perioden var også langvarig, og begynte med det såkalte Wolf-minimumet. Selv om den direkte påvirkning av strålingen var lavere i det siste årtusenet, kan den ha hatt en mer indirekte regional betydning, for eksempel gjennom påvirkning av ozonlaget.<ref name="schurer2015"/>