Redigerer Den tyske orden (avsnitt)

=== Organisering og internasjonal vekst ===
I 1196 hadde ordenen ordenshus kun i Det hellige land, i Akko, [[Ashkelon]] og [[Ramla|Rama]]. I 1197 ble det etablert ordenshus i [[Barletta]] og [[Palermo]]. Så fulgte den ene grunnleggelsen etter den annen: I det tyskspråklige område oppstod kommendene Halle (1200), [[Bolzano|Bozen]] (1202), [[Praha]] (1204), Reichenbach i [[Hessen]] (1207), [[Nürnberg]] (1209), [[Aichbach]] og [[Regensburg]] i [[Bayern]] (1210), [[Mergentheim]] (1219). De etablerte seg ellers i [[Hellas]] (1209), Burzenland (Siebenbürgen, 1211, ''se nedenfor''), i det som nå er [[Belgia]] og i Holland (1218), i [[Sveits]] (1225), i [[Frankrike]] (1228), [[Preussen]] (1230, ''se nedenfor'') og i Livland (1237, ''se nedenfor'').

Ordenen overtok også øya [[Mainau]] i [[Bodensjøen]] i 1270.

Ordenen fikk i 1299 også en kvinnelig gren, for nonner som drev hospitaler ''(Schwestern vom Deutschen Haus Sankt Mariens in Jerusalem)''. De åpnet sitt første hospital det året i [[Kunitz]] ved [[Bern]], og snart kom flere til. I løpet av høy- og senmiddelalderen fikk den kvinnelige gren hus blant annet i [[Sterzing]] ([[Sør-Tirol]]), [[Utrecht]], flere steder i Frisland og i [[Alsace|Elsass]], i [[Koblenz]], [[Bern]], [[Frankfurt am Main]], Sachsenhausen (ved Frankfurt), [[Maastricht]], [[Marburg]], [[Wetzlar]], [[Freiburg im Breisgau]], [[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]] i [[Thüringen]], [[Köln]], [[Liège]], [[Bernheim]], [[Eger (by)|Eger]], [[Ellingen]], [[Halle an der Saale]], [[Mainz]], [[Marienwerder]], [[Speyer]], [[Weinheim]], [[Wien]] og [[Zwätzen]]. Ingen av dem overlevde napoleonstiden, men den kvinnelige gren ble gjenopprettet i 1841.

Omkring begynnelsen av det [[14. århundre]] fantes det omkring 300 kommender. Ordenen var da representert fra [[Sverige]] i nord til Sør-Italia. Den hadde det kirkelige privilegium å forkynne korsfareravlat, noe som bidro til dens inntekter og formuesoppbygging.