Redigerer Den store akselerasjonen (avsnitt)

== Den store akselerasjonen i fremtiden ==
Et spørsmål som forskere har spurt seg er om den store akselerasjonen kan fortsette for alltid. I [[etterkrigstiden]] har normen vært økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Historisk sett har menneskets utvikling heller vært karakterisert av kriser, regimeendringer, katastrofer og kontinuerlig endringer av utviklingsbanen for å tilpasse den til begrensninger og rammer.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}

Noen av parametrene for samfunnets utviklingstrender underbygger at en en utviklingsbane vekk fra kollaps er mulig. Spesielt gjelder dette verdens befolkningstall som ikke lenger vokser eksponentielt, slik at et stabilt befolkningstall kan oppnås innen 2100. Et annet eksempel er den vellykkede reguleringen av klorfluorkarboner (CFC), slik at nedbryting av [[ozonlaget]] har stanset. Et tredje eksempel er lavere vekst for omdanning av uberørt natur til jordbruksareal, forårsaket av økt effektivitet i landbruket.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}} Et femte eksempel er mer effektiv energibruk. De siste 15 årene før 2017 steg den globale økonomiske veksten dobbelt så raskt som den globale energibehovet og CO<sub>2</sub>-utslipp. Endringene har vært de mest dramatiske siden 2010.<ref>{{Kilde www | forfatter= Jackson, Rob; Canadell, Josep; Ciais, Philippe; Le Quéré, Corinne og Peters, Glen | url= http://www.anthropocenemagazine.org/Great%20Decoupling/ | tittel= The Great Decoupling| besøksdato= 9. januar 2020 | utgiver= anthropocenemagazine.org | arkiv_url= | dato = juli 2017 }}</ref> En snakker også om teknologiske sprang, der [[den tredje verden]] kan dra nytte av industrilandenes erfaringer fremfor å følge flere utviklingstrinn. Et slikt eksempel er mobiltelefoner der fattige land kan ta i bruk mobilteknologi direkte, uten å noen gang bygge opp et nettverk av telefonlinjer.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}

På den annen side viser flere parametrene stadig vekst i skadelig retning, for eksempel når det gjelder utslipp av klimagasser, ødeleggelse av tropisk regnskog og biologisk mangfold. Ut fra disse eksemplene og flere andre, diskuterer forskere om en kan oppnå «Den store dekobling» mellom økonomisk vekst og rovdrift på jordens ressurser, eller om en går mot «Det store kollapset».{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}

''[[Hvor går grensen?]]'' (''The Limits to Growth'') var en rapport som ble utgitt i 1972 av [[Romaklubben]], en global [[tankesmie]] ved [[Accademia Nazionale dei Lincei]] i [[Roma]]. Den var basert på datasimuleringer av [[eksponentiell]] vekst for økonomisk parametre og befolkning i en verden med begrenset ressurstilgang. Resultatene var at med fortsatt økonomisk vekst ville jordens grenser for å opprettholde dette bli tydelige innen 2072, noe som vil føre til «plutselig og ukontrollerbar nedgang i både befolkning og industriell kapasitet». Videre sies det at «Veksttrender som eksisterte i 1972 kunne endres slik at bærekraftig økologisk og økonomisk stabilitet kunne oppnås».<ref name="Meadows-1972">{{cite book | last1=Meadows | first1=Donella H | last2=Meadows | first2=Dennis L | last3=Randers | first3=Jørgen | last4=Behrens III | first4=William W | title=The Limits to Growth; A Report for the Club of Rome's Project on the Predicament of Mankind | date=1972 | ref=Potomac Associates | publisher=Universe Books | location=New York | isbn=0876631650 | url=https://archive.org/details/limitstogrowthr00mead | accessdate=}}</ref>

I den omfattende rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' utarbeidet av [[FNs naturpanel]] sies det at menneskelig innvirkning på miljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang, uten sidestykke i menneskehetens historie. Det som forårsaker disse endringene er arealbruksendringer (landjord som utbygges), dirkete utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. Rapporten anbefaler at verden ikke bare foretar naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet»<ref>{{Kilde bok | forfatter=Díaz, Sandra | redaktør=   | utgivelsesår= 2019 | tittel=Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=Bonn, Germany  | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services  | isbn=  | id=
  | språk= engelsk  | kommentar=  | url=https://www.ipbes.net/sites/default/files/downloads/spm_unedited_advance_for_posting_htn.pdf | side = 2–7}}</ref>