Redigerer
Den portugisiske patronatsretten
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Padroadosystemet i India== I India ble det på et tidlig tidspunkt opprettet fire padroadobispedømmer: [[Goa]] midt på vestkysten (opprettet [[1534]]), [[Cochin]] i sørvest (1557); [[Cranganore]] ([[Damão]]) i nordvest, [[1600]] og [[Madras-Meliapore|San Thomé/Meliapore]] i sørøst (1606). Den romerske misnøye meldte seg mot midten av [[17. århundre|1600-tallet]], og likesom i Kina ble det opprettet noen [[apostolisk vikariat|apostoliske vikariater]] som dels demmet opp for, dels innskrenket, padroadobispedømmenes utbredelse. Og likesom i Kina nektet Portugal å anerkjenne de [[apostolisk vikar|apostoliske vikarer]] som ble sendt til India av ''Propaganda Fide'', og på sin side nektet Roma å ratifisere de bispevalg som portugiserne foretok. Dette førte til at padroadobispedømmene Meliapore og Cochin var uten biskoper fra og med år [[1800]], bispedømmet Cranganore siden [[1823]], og erkebispedømmet [[Goa]] uten patriark og primas fra [[1831]]. [[Fil:Se cathedral goa.jpg|thumb|350px|[[Katedralen i Goa|Domkirken i Goa]]]] [[Fil:Gregory XVI.jpg|thumb|right|[[Pave Gregor XVI]] (1831–1846)]] [[Pave Gregor XVI]] (1831–1846) begynte å skjære igjennom i stor stil, og opprettet i den følgende femårsperioden fem nye apostoliske vikariater: Madras, Bengal, Ceylon, Madura og Koromandelkysten, og Pondicherry, noe som innebar en drastisk beskjæring av padroadobispedømmenes geografiske utstrekning. Men padroado-geistligheten bare ignorerte det, og dermed var det nå en svært uryddig situasjon med dobbeltjurisdiksjoner: Både propagandaens «romerske» biskoper og portugisernes padroadobiskoper hevdet myndighet over de samme områder. Etter mye grubling bestemte paven seg for en mer diktatorisk tilnærming, og i skrivet ''Multa Praeclare'' av [[24. april]] [[1838]] innskrenket han padroadobispedømmenes områder kraftig og regulerte grensene. Padroado-tilhengerne var fremdeles standhaftige, noe som Roma oppfattet som skismatisk (dvs. kirkesplittende) oppførsel, og det er nå kjent at paven i [[1839]] var svært nær ved å ilegge dem [[ekskommunikasjon]]sstraff. Det skulle enda ta noen år før faren var over, men etter det apostoliske brev ''Probe Nostris'' i [[1853]] og [[konkordat]]et av [[1857]] roet det seg ned. Helt bilagt ble ikke striden før i [[1886]], med et nytt konkordat og den samtidige formelle opprettelse av hierarki i India. Dette avskaffet i og for seg ikke padroadosystemet helt, tvert i mot ble to suspenderte padroadojurisdiksjoner restaurert, men systemet ble nå regulert til bare et fåtall bispeseter og alle de utestående stridsspørsmål løst. Roma fortsatte å utnevne Portugal-nominerte biskoper av portugisisk bakgrunn både til de padroado-bispestoler i det som nå var Britisk India, ikke bare til de to i portugisisk India. Et brudd med dette kom i [[1950]], da en konflikt i kirken i Meliapore ble bilagt ved at Roma erklærte padroadoordningen som et helt tilbakelagt stadium og ved at biskopen der, en portugiser, året etter ble forflyttet til [[Nampula]] i det portugisiske [[Mosambik]]. På denne tid var Goa fremdeles portugisisk område, noe det forble til desember [[1961]]. Selv om padroadosystemet da formelt var opphørt, var en rest av det igjen i betegnelsene, helt frem til slutten av [[2006]], da erkebispedømmet Goa ble et metropolitanerkebispedømme med et suffraganbispedømme i India fra utenfor den gamle kolonigrense mellom portugisisk og britisk India. [[Fil:Melaka riverside.JPG|thumb|350px|Fra [[Melaka]] (Malacca) – den katolske domkirken rager opp i bakgrunnen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon