Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

=== Urbanisering og politisk system ===
[[Fil:Map of Amsterdam - Amstelodami Celeberrimi Hollandiae Emporii Delineatio Nova (J.Blaeu, 1649).jpg|thumb|upright=1.2|Historisk kart over [[Amsterdam]] av Willem og Joan Blaeu (1652)]]

Da 1600-tallet grydde hadde Nederlandene Europas høyeste urbaniseringsgrad<ref name="North">Michael North: ''Das Goldene Zeitalter.''</ref> og var den tettest befolkede regionen i Vest-Europa. [[Livsverden]]en var i stor utstrekning preget av byen og aktiviteter som ikke var forbundet med landbruk; ca. halvparten av befolkningen bodde i urbane områder og kun en tredjedel var sysselsatt i landbruket. Det inntraff også store endringer for bønder og landarbeidere. Da [[eiendomsrett]]en var grunnlag for landbruket, besatt bøndene alt etter provins selv opp til 40&nbsp;% av det utnyttede land og kunne derfor fritt disponere over utbyttet. Inntektsutviklingen på landet viser at en landarbeider på 1600-tallet var bedre stilt enn en fri bonde hundre år tidligere.<ref name="north">Michael North: ''Geschichte der Niederlande.''</ref>

Statsforbundet var selvfølgelig preget av [[oligarki]], men var allikevel mer demokratisk enn andre europeiske stater<ref>Den nederlandske republikk (1579–1795) blir ofte nevnt som stedet hvor det moderne demokrati ble født. Det er visse belegg for at den nederlandske uavhengighetserklæringen ''Plakkaat van Verlatinghe'' fra 1581, har tjent som utkast for den uavhengighetserklæringen som ble skrevet av [[Thomas Jefferson]] i 1776. (Lucas, 1994). Republikken ble organisert føderalistisk. Byene hadde dermed mer kompetanse enn det nasjonale nivå, «byloven står over landsloven» – tysk «Stadtgesetz bricht Landesgesetz». 'Statsoverhodet', ''stadholder'' var en ansatt med kun noe makt. Når ''Estates-General'' (en slags forbundsdag) … ville beslutte noe, måtte representanten tilbake til konsultasjon i provinsen. (Europa Magazin, Nr 3/2000, [http://www.europa-magazin.ch/zone/.ee74993/0/cmd.14/cert.17.WmrGaQ9KxEn.1 tilgjengelig på nett])</ref>, politisk defensivt innstilt og preget av et økonomisk system som ikke var bygget på landbruk, men på handel og sjøfart.

Skattetrykket på den nederlandske befolkningen var betydelig høyere enn i nabolandene, opp til dobbelt så høyt som i England og mer enn tre ganger så høyt som i Frankrike.<ref>U. Pfister: ''Die Niederlande im 17. Jahrhundert'', [http://www.wiwi.uni-muenster.de/wisoge/studieren/Skripte/weltwirt/S04_Niederlande.html på nett] {{Wayback|url=http://www.wiwi.uni-muenster.de/wisoge/studieren/Skripte/weltwirt/S04_Niederlande.html |date=20220506180039 }}</ref> Til tross for det lave befolkningstallet hadde staten en bred ressursbasis på grunn av økonomiens høye grad av kommersialisering, de høye inntektene og den lette adgangen til kapital.