Redigerer Den fransk-tyske krig (avsnitt)

== Krigens innledning ==
[[Fil:FrancoPrussianWarFrontierJuly1870.jpg|mini|300px|Utplasseringen i juli 1870]]
=== De franske planene ===
De opprinnelige franske planene baserte seg på en sterk fransk offensiv fra [[Thionville]] mot [[Trier]] og videre inn i den [[Rhinprovinsen|prøyssiske Rhinprovinsen]]. Denne planen ble imidlertid endret til en mer defensiv plan utarbeidet av generalene Charles Auguste Frossard og Bartélemy Lebrun, hvor Rhin-hæren skulle bli stående i en mer defensiv posisjon nær den tyske grensen og slå tilbake en prøyssisk offensiv. Franskmennene bygde videre på at Østerrike, Bayern, Württemberg og Baden skulle slutte seg til dem i en krig mot Preussen, og det franske 1. korps skulle invadere området som i dag er [[Rheinland-Pfalz]] og rykke videre for å «befri» de sørlige tyske statene sammen med styrker fra Østerrike-Ungarn. 5. korps skulle kunne settes inn på det frontavsnittet hvor det var mest nødvendig.<ref>Wawro, sidene. 66–67.</ref>

Imidlertid mobiliserte de prøyssiske styrkene langt raskere enn hva den franske planen forutsatte. Videre var Østerrike-Ungarn ikke i stand til å gå til en ny krig mot Preussen så tidlig etter krigen i 1866, og var tilbakeholdne, før de til slutt erklærte at de bare ville gripe inn i Sør-Tyskland dersom befolkningen der støttet en fransk innmarsj. Dette skjedde ikke, derimot sluttet de sørtyske statene seg til Preussen og mobiliserte sine styrker ''mot'' Frankrike.<ref>Howard, sidene 47, 48 og 60.</ref>

=== Fransk framrykking ===
[[Fil:Detaille - A French Cavalry Officer Guarding Captured Bavarian Soldiers.jpg|mini|300px|Franske [[lansenér]]er og [[kyrassér]]er med [[Kongeriket Bayern|bayerske]] [[krigsfange]]r]]
Napoleon III var under et innenriks press for å iverksette en offensiv før de tyske statene ble i stand til å gjennomføre en full mobilisering. De hadde avklart at bare den prøyssiske 16. infanteridivisjon sto i området mellom grensen og [[Saarbrücken]], og overfor hele den franske Rhin-hæren. 31. juli rykket denne over elven [[Saar (elv)|Saar]] for å innta Saarbrücken.<ref>Howard, sidene 85, 86 og 90.</ref>

De franske 2. korps og 3. korps krysset den tyske grensen 2. august og presset de fåtallige prøyssiske styrkene tilbake og ut av Saarbrücken gjennom en rekke direkte angrep. Det viste seg her at de franske geværene hadde en større rekkevidde enn geværene som prøysserne var utrustet med. Allikevel ytet prøysserne stor motstand, og franskmennene hadde et tap på 86 mann, mot prøyssernes 83 i forbindelse med at Saarbrücken ble inntatt.

=== Okkupasjonen av Saarbrücken ===
Franskmennenes 2. korps rykket inn Saarbrücken den 2. august, og de tyske styrkene trakk seg ut. For franskmennene var det imidlertid [[Logistikk|logistiske]] problemer med å bli stående i byen; den hadde bare én jernbanelinje som gikk inn i Tyskland, og denne var enkel å forsvare for tyskerne. Videre rant elvene langs grensen og ikke inn i  innlandet, slik at heller ikke disse egnet seg som forsyningskanaler.<ref>Wawro, sidene 87 og 90</ref> Mens franskmennene hilste okkupasjonen velkommen som et første steg mot Rhinprovinsen og senere Berlin, mottok også den franske hærledelsen alarmerende rapporter om at prøyssiske og bayerske styrker samlet seg i sørøst, i tillegg til dem som allerede sto i nord og nordøst.<ref>Wawro, side 94</ref>

Moltke hadde i realiteten tre armeer i området, den prøyssiske 1. arme under Karl Friedrich von Steinmetz besto av {{formatnum:50000}} og sto overfor [[Saarlouis]], den prøyssiske 2. armé under prins Fredrik Karl med {{formatnum:134000}} sto mot linjen  [[Forbach]]–[[Spicheren]], og den prøyssiske 3. armé under kronprins Fredrik med {{formatnum:120000}} mann sto langs grensen overfor [[Wissembourg]].<ref>Howard, side 82</ref>

Franskmennene trakk seg derfor i de følgende dagene tilbake til høydene ved Spicheren, hvor de ble angrepet og slått tilbake av den prøyssiske 1. og 2. armé den 6. august.