Redigerer Den filippinske revolusjon (avsnitt)

===Revolusjonsutbruddet=== 
Først den [[19. august]] [[1896]] oppdaget spanjolene at Katipunan fantes og planla et opprør. Det var augustinerpater [[Mariano Gil]], sognepresten i Tondo i [[Manila]], som fikk vite det av en avhopper fra KKK, [[Teodoro Patino]]. Politiet slo til, og en rekke filippinere ble arrestert og fengslet eller skutt. Andres Bonifacio og hans hustru [[Gregoria J. Bonifacio|Gregoria]] gikk i dekning. KKK ble avslørt før de egentlig var rede til å gripe til våpen, men nå var det ingen vei tilbake. Bonifacio trådte sammen med andre Katipunan-ledere på gården til [[Juan A. Ramos]] i Pugadlawin ved Kalookan den [[23. august]] [[1896]]. De rev i stykker sine ''cedulas'' (bostedsskattekort), ropte «Lenge leve Filippinene» (''The cry of Balintawak'') og startet revolusjonen. 

Den [[30. august]] fant revolusjonens første angrep sted. Andres Bonifacio og hans beste venn, [[Emilio Jacinto]], angrep med 800 mann et [[krutt]]lager i San Juan del Monte (nå San Juan, Metro-Manila). Stedet kalles idag ''Pinaglabanan'', «slagfeltet». Dette var et viktig militært mål, men kun forsvart av 200 menn. Spanjolene trakk seg tilbake til ''El Deposito'', drikkevannsdammen for Manilas indre by, Intramuros. 

Slaget ved Pinaglabanan og kamper i Caloocan utløste trefninger på begge sider av Pasig-elven, i Santa Mesa, Pandacan, Pateros, Taguig, San Pedro, Makati, Balik-Balik i Manila-området, og lenger ute i San Francisco de Malabon, [[Cavite el Viejo]] og Noveleta. 

Bonifacio rykket frem mot Manila, men ble møtt av en stor styrke sendt ut av generalguvernør [[Ramon Blanco]]. Bonifacios menn ble trengt tilbake til Mandaluyong; over 150 menn falt og 200 ble tatt til fange. (De lederne som ble tatt til fange, Sancho Valenzuela, Ramon Peralta, Modesto Sarmiento og Eugenio Silvestre, ble den [[6. september]] skutt på Bagumbayanfeltet, som i dag er Luneta Park i Manilas sentrum).

Generalguvernør Blanco hadde øyeblikkelig erklært krigstilstand i åtte provinser: Morong (dvs. dagens Metro-Manila og Rizal), Batangas, Bulacan, Cavite, Laguna, Nueva Ecija, Pampanga og Tarlac. Bonifacio var på defensiven, og måtte trekke sine styrker opp i fjellene bak Marikina.