Redigerer Den estiske uavhengighetskrigen (avsnitt)

===Krigen på russisk territorium===
Selv om den estiske hæren hadde skaffet seg kontroll over [[Estland]]s territorium, var Den estiske røde armé fortsatt aktiv, og høykommandoen for den frihetssøkende estiske hæren bestemte seg for å skyve frontlinjene over grensa og inn i [[Pskov oblast]]. Petseri-slaggruppa fra den andre estiske divisjon begynte offensiven sin [[13. mai]]. Denne operasjonen ødela Den estiske røde armé, inntok Pskov ([[estisk]]: ''Pihkva'') [[25. mai]] og fjernet sovjetstyrkene fra området mellom Estland og [[Velikaja]]-elva. De estiske styrkene besto nå av 74.500 mann, inkludert et hvit russisk nordkorps med 5.600 mann. De hvite russiske styrkene slo seg først sammen med den estiske hæren høsten 1918, da en liten hvit russisk styrke konstituerte med tysk samtykke i Pskov-regionen flyktet fra bolsjevikene og slo seg sammen med den estiske hæren. Den estiske Pskov-offensiven førte til at den russiske byen ble inntatt, og at den røde estiske armé ble fordrevet fra området mellom Velikaja og Estland, og det hvite russiske nordkorpset mobiliserte deretter medlemmer av lokalbefolkningen i Pskov-regionen. [[19. juni]] [[1919]] frasa den estiske øverstkommanderende [[Johan Laidoner]] seg kommandoen over de hvite russiske troppene, som ble omdøpt til nordvesthæren. Kort tid senere tok general [[Nikolaj Judenitsj|Nikolaj Nikolaevitsj Judenitsj]] kontroll over soldatene.

[[Fil:EstArmyHighCommnd1920.jpg|thumb|left|200px|Den estiske hærens høykommando i 1920.]]

Med våpen skaffet av [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] og med funksjonell støtte fra den estiske hæren, [[Estlands sjøforsvar|den estiske]] og [[Royal Navy|den britiske marinen]], begynte den [[Den hvite armé|hvite russiske]] nordvest-hæren den offensive operasjonen "Hvit sverd" [[28. september]] 1919, med et mål om å ta [[St. Petersburg|Petrograd]]. Nordvest-hæren rykket fram til de var 16&nbsp;km fra Petrograd, men den sjuende røde armé slo dem tilbake og drev de hvite russiske troppene tilbake til Estland. Den estiske høykommandoen var mistro mot de hvite russerne, og de avvæpnet og internerte nordvest-hæren. Den sjuende sovjethæren fortsatte offensivene i befestede posisjoner ved den estiske grensa ved Narva, men ble stoppet av den estiske hær.

I november trengte Den røde armé atter en gang fram mot Estlands grense, og i november og desember fant de mest intensive slagene under frihetskrigen sted på narvafronten. De sovjetrussiske kommandantene sendte to arméer på til sammen omtrent 160&nbsp;000 mann mot Estland, som på sin side samlet ca. 85&nbsp;000.