Redigerer Delingen av Korea (avsnitt)

==Etter andre verdenskrig==

===Sørlige Korea===
{{Se også|United States Army Military Government in Korea|Folkerepublikken Korea}}
7. september 1945, gav general [[Douglas MacArthur|MacArthur]] generalløytnant [[John R. Hodge]] jobben med å administrere den amerikanske okkupasjonssonen. Hodge gikk i land i havnebyen [[Incheon]] sammen med sine militære styrker neste dag. [[Koreas eksilregjering]] sendte en delegasjon på tre tolker, men Hodge ville ikke snakke med dem. På denne måten avviste USA å anerkjenne både [[Folkerepublikken Korea]] og Koreas eksilregjering.<ref name="Hart-Landsberg 1998 71–77">
{{Cite book
 |last=Hart-Landsberg
 |first=Martin
 |title=Korea: Division, Reunification, & U.S. Foreign Policy
 |url=https://archive.org/details/korea00mart
 |year=1998
 |publisher=Monthly Review Press
 |pages=[https://archive.org/details/korea00mart/page/71 71]–77
}}</ref> 

Antikommunisten [[Syngman Rhee]] hadde flyttet tilbake til Korea etter flere ti-år i eksil i USA. Han ble av amerikanerne ansett som en akseptabel kandidat til å lede landet, ettersom han ble oppfattet som vennlig innstilt overfor USA. Rhee sørget for at myndighetene i sør gjennomførte flere aksjoner mot venstre-orienterte som tok til våpen mot den amerikanske okkupasjonsstyrken, samt den politiske opposisjonen. De neste årene ble mellom 30 000<ref>Arthur Millet, ''The War for Korea, 1945-1950'' (2005).</ref>
og 100 000 mennesker drept i kampen mot de venstre-orienterte opprørerne.<ref>Jon Halliday and Bruce Cumings, ''Korea: The Unknown War'', Viking Press, 1988, ISBN 0-670-81903-4.</ref>

I august 1948 ble Syngman Rhee den første presidenten i den nyetablerte staten Sør-Korea. USA har hatt [[United States Forces Korea|militært nærvær]] i Sør-Korea siden da.

===Nordre Korea===
{{Main|Den midlertidige folkekomiteen for Nord-Korea}}
I august 1945 organiserte koreanere folkekomitéer som avdelinger av ''Komitéen for forberedelse av koreansk uavhengighet''. Den sovjetiske hæren tillot disse komitéene fordi de var vennlig innstilt overfor Sovjetunionen, men valgte likevel å etablere en egen sovjetisk sivil myndighet for å sentralisere de uavhengige komitéene. Ytterligere komitéer ble organisert med kommunister i de ledende posisjonene. I mars 1946 tok Kim Il-sung initiativ til en jordreform. Jord fra japanske eiere, samt fra koreanere som hadde samarbeidet med japanerne ble delt ut til fattige bønder. 

Organiseringen av de mange fattige i de nye folkekomitéene brøt den gamle kontrollen som de tidligere jordeierne hadde hatt. Jordeiere fikk bare beholde et areal som var like stort som alle andre fikk tildelt. Jordreformen var mindre voldelig enn tilsvarende i Folkerepublikken Kina eller i Vietnam. Ifølge offisielle amerikanske kilder ble tidligere landsbyledere fratatt all politisk makt uten at det førte til blodsutgytelse, men det ble også tatt grundige forholdsregler for å hindre dem i å ta makten tilbake.<ref>Cumings, Bruce. ''The Origins of the Korean War: Liberation and the Emergence of Separate Regimes, 1945-1947.'' Princeton University Press, 1981, 607 pages, ISBN 0691093830.</ref>
Dette var populært blant de fattige bøndene, men førte samtidig til at mange tidligere jordeiere og [[kollaboratør]]er flyktet til sør, der enkelte fikk posisjoner i det nye sørkoreanske statsapparatet. Militære amerikanske kilder mener at 400 000 nordkoreanere flyktet sørover.<ref>Allan R. Millet, ''The War for Korea: 1945-1950'' (2005) p. 59.</ref>

Viktige industribedrifter ble nasjonalisert. Den økonomiske situasjonen var like vanskelig i nord som i sør. Den japanske okkupasjonsmakten hadde lagt landbruksproduksjonen i sør og industriproduksjonen nord i landet.

I februar 1946 ble en midlertidig regjering, kalt for ''[[Den nordkoreanske midlertidige folkekomitéen]]'' etablert under ledelse av [[Kim Il-sung]]. Kim hadde brukt de siste årene i Sovjetunionen, der han fikk opplæring sammen med sovjetiske styrker i [[Mandsjuria]]. Innad var det flere konflikter og maktkamper i den midlertidige ledelsen i Pyongyang, etter hvert som flere aktører manøvrerte for å skaffe seg posisjoner og makt i den nye ledelsen.

På lavere nivå angrep folkekomitéene åpent kollaboratører og jordeiere, og flere ble drept. Det var blant disse gruppene rundt om i landet at Kim kunne samle nok støtte til å kunne bli Nord-Koreas nye leder, etter at de sovjetiske styrkene trakk seg ut i 1948.

=== Valg og FNs- involvering ===
Mistanke og mistillit økte stadig mellom USA og Sovjetunionen. De to stormaktene klarte ikke å enes om hvordan den nye koreanske regjeringen skulle organiseres. USA brakte det koreanske spørsmålet inn for [[FN]] høsten 1947. Sovjetunionen på sin side motsatte seg FNs involvering.

14. november 1947 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon der det ble slått fast at frie og uavhengige valg skulle avholdes, utenlandske styrker skulle trekkes tilbake, og en FN-kommisjon ([[UNTCOK|United Nations Temporary Commission on Korea]]) for Korea skulle etableres. Sovjetunionen boikottet møtet og anså resolusjonen som ikke-bindende. I april 1948 ble det organisert en konferanse for representanter fra begge sider av den 38. breddegrad i Pyongyang. Den gav ingen resultat, og Sovjetunionen valgte å boikotte de FN-overvåkede valgene, som derfor bare ble avholdt i sør.

10. mai 1948 ble det avholdt [[Parlamentsvalget i Sør-Korea 1948|parlamentsvalg i Sør-Korea]]. [[Syngman Rhee]] tok i 1947 til orde for at det skulle avholdes valg, selv om FN ikke fikk tilgang til Nord-Korea. Rhee så muligheten for å styrke sin egen posisjon. Venstresiden boikottet valget, og Rhees parti vant valget. 15. august 1948 ble '''Republikken Korea''' proklamert i Seoul, og fikk dermed også tildelt myndighetsansvaret fra de amerikanske militærmyndighetene. 9. september ble '''Den demokratiske folkerepublikken Korea''' proklamert i nord, med Kim Il-sung som landets statsminister.