Redigerer Delbrück-spredning (avsnitt)

===Pardannelse===

Først i 1952 ble det påpekt av [[Hans Bethe]] og hans medarbeidere at for høye fotonenergier {{nowrap|''ħ&omega;'' > 
2''mc''<sup>&thinsp;2</sup>}} er det mulig for det innkommende fotonet å skape ett reelt elektron og positron ved [[pardannelse]] i kollisjonen med Coulomb-potensialet rundt atomkjernen. Fotonet blir dermed absorbert og bidrar til uelastisk spredning. På grunn av det [[optisk teorem|optiske teoremet]] 

: <math> \sigma_T(\omega) = {4\pi\over k}\text{Im} f(\omega, 0) </math> 

som forbinder det totale spredningstverrsnittet ''&sigma;<sub>T</sub>&thinsp;'' med [[komplekst tall|imaginærdelen]] til amplituden ''f''(''&omega;,&theta;'') for elastisk spredning i fremoverretning {{nowrap|''&theta;'' {{=}} 0}}.. Da tverrsnittet for pardannelse er forholdsvis enkelt å beregne, kan man dermed også finne tverrsnittet for Delbrück-spredning i fremoverretning. Den elastiske spredningen viser seg å være konsentrert i denne retningen og utgjør den dominerende delen av hele tverrsnittet. Realdelen av spredningsamplituden kan finnes ved bruk av [[Kramers-Kronigs relasjon]], men bidrar en jevnt avtagende del ved voksende energier.<ref name = JR> J.M. Jauch and F. Rohrlich, ''The Theory of Photons and Electrons'', Addison-Wesley Publishing Company, Reading, Massachusetts (1959).</ref>

Disse fremgangsmåten kunne utvides til å gjelde også for større spredningsvinkler {{nowrap|''&theta;'' > 0}}. Siden har mer presise beregninger blitt gjort basert på mer avanserte metoder og numeriske approksimasjoner.<ref name = PM/>