Redigerer De fire taler mot Catilina (avsnitt)

== ''Oratio in Catilinam Quarta in senatu habita'' ==
I Ciceros fjerde og siste tale la han grunnlaget for andre talere (hovedsakelig [[Cato den yngre]]), og argumenterte for henrettelse av konspiratørene. Selv om han som det romerske senatets konsul ikke var tillatt å ha noen formell mening om spørsmålet omgikk Cicero spørsmålet ved finurlig [[retorikk]]. Selv om svært lite er kjent av debatten, bortsett fra Ciceros argumenter, som sannsynligvis også er blitt redigert senere, var senatet sannsynligvis av flere grunner imot dødsdom: en av grunnene var at det var adelen som var anklaget. Eksempelvis hadde [[Julius Cæsar]] argumentert for at eksil og tap av rettigheter kunne være straff nok for Catilina og hans medsammensvorne, men etter kombinerte anstrengelser fra Cicero og Cato skiftet stemmegivningen i deres favør.

Mens de fleste historikere er enige om at hans handlinger, og spesielt de siste talene for senatet, var republikkens redning, har de også reflektert over Ciceros opphøyelse av seg selv. Den bærer i seg en viss grad misunnelse, som sannsynligvis berodde på det faktum at han ble betraktet som en ''homo novus'', dvs. en romersk borger uten adelig byrd.<ref>Robert W. Cape jr.: ''The rhetoric of politics in Cicero's fourth Catilinarian'', American Journal of Philology, 1995</ref>