Redigerer David Bowie (avsnitt)

=== 1972–73: Ziggy Stardust === 
[[Fil:David-Bowie Early.jpg|thumb|upright|Bowie under Ziggy Stardust-turnen.]]
Bowie sjokkerte med iøynefallende kostymer og håret farget rødbrunt da han første gang presenterte Ziggy Stardust-figuren og backingbandet ''Spiders from Mars'' (Ronson, Bolder og Woodmansey) i puben Toby Jug i [[Tolworth]] den 10. februar 1972.<ref name="buckley_135-136"/> Showet ble enormt populært, og ga ham stjernestatus etter hvert som han turnerte over hele [[Storbritannia]] de neste seks månedene. Det ble skapt, som biografen David Buckley kalte det, en «Bowie-kult» som var «unik. Dens innflytelse varte lengre, og har vært mer kreativ, enn bortimot alle andre krefter innenfor popens fankultur».<ref name="buckley_135-136" /> Albumet ''[[The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars]]'' (1972) kombinerte hardrock-elementer fra ''The Man Who Sold the World'' med den lettere, eksperimentelle musikken fra ''Hunky Dory''. Albumets første singel, «Starman», ble utgitt i april 1972 og kom til å befeste Bowies gjennombrudd i Storbritannia. Både singelen og albumet, utgitt i juni 1972, klatret raskt på listene som følge av hans opptreden TV-programmet ''[[Top of the Pops]]'' i juli. Albumet, som ble værende på hitlistene i to år, dro også med seg det seks måneder gamle albumet ''Honky Dory'' oppover på albumlistene. På samme tid fikk en annen låt utenfor albumet, «John, I'm Only Dancing», og «All the Young Dudes», en sang han skrev og produserte for gruppa [[Mott the Hoople]], også suksess i Storbritannia. Ziggy Stardust-turnen fortsatte i USA.<ref name=sandford-s93-95/>

Bowie bidro med backingvokaler og som produsent sammen med Mick Ronson på Lou Reeds gjennombruddsalbum som soloartist, ''[[Transformer]]'' i 1972.<ref name=buvkley-s156/> Bowies sjette album, ''[[Aladdin Sane]]'' (1973) gikk til topps på de britiske hitlistene. Dette var hans første album som erobret førsteplassen. Bowie beskrev albumet som «Ziggy drar til Amerika», og det inneholdt sanger han skrev mens han reiste rundt i USA i starten av Ziggy-turnéen, en turne som fortsatte til [[Japan]]. Fra ''Aladdin Sane' ble det utgitt to singler som gikk til topps på hitlistene: «The Jean Genie» og «Drive-In Saturday».<ref name=pegg-s281-283/><ref name=sandford-s108/>

Bowies dragning mot skuespill førte til at han fordypet seg i figurene han skapte for sin musikk. «Utenfor scenen er jeg en robot. På scenen får jeg følelser. Det er antagelig derfor jeg foretrekker å kle meg opp som Ziggy framfor å være David.» Men med tilfredsstillelsen gjennom rollespillet fulgte alvorlige vanskeligheter: å spille den samme rollen over en lengre periode gjorde det stadig vanskeligere for ham å skille Ziggy Stardust, og senere ''The Thin White Duke'', fra hans egen personlighet utenfor scenen. «Ziggy ville ikke la meg være i fred i årevis,» uttalte Bowie. «Det var da det hele begynte å gå galt ... Hele min personlighet ble påvirket. Det ble veldig farlig. Jeg tvilte virkelig på min egen tilregnelighet.»<ref name="carr_7"/> Hans senere Ziggy-show, som omfattet sanger fra både ''Ziggy Stardust'' og ''Aladdin Sane'', var ultra-teatralske og fylt med sjokkerende sceneøyeblikk, som da Bowie som sumobryter kledde av seg alt bortsett fra lendekledet, eller da han simulerte oralsex med Ronsons gitar.<ref name="carr_7" /> Bowie både turnerte og ga pressekonferanser som Ziggy, før han på dramatisk vis fra scenen på Londons [[Hammersmith Apollo|Hammersmith Odeon]] den 3. juli 1973 annonserte at dette ikke bare var turnéens siste konsert, men hans aller siste konsert noensinne. Opptak fra det siste showet ble samme år vist i filmen ''Ziggy Stardust and the Spiders from Mars'', en dokumentar- og konsertfilm.<ref name=carr-murray-s116/> Bowie hadde imidlertid ikke tenkt å gi seg, han ville bare avslutte Ziggy-perioden.

Etter å ha oppløst ''Spiders from Mars'', forsøkte Bowie å bevege seg bort fra Ziggy-personligheten. Hans tidligere album var det stor etterspørsel etter: ''The Man Who Sold the World'' hadde blitt utgitt på nytt i 1972, sammen med ''Space Oddity''. «Life on Mars?» fra ''Hunky Dory'' ble utgitt som singel i juni 1973 og klatret til nummer tre på den britiske singelhitlisten. Bowies sære sang fra 1967, «The Laughing Gnome», ble gjenutgitt og nådde sjetteplass.<ref name=buckley-s163/> ''[[Pin Ups]]'' fulgte i oktober og besto av [[coverversjon]]er av hans favorittsanger fra 1960-årene, og nådde en tredjeplass på albumlisten, mens «Sorrow» nådde førsteplassen på singellisten. Dette gjorde David Bowie til den mestselgende musikeren i Storbritannia i 1973 og førte til at han hadde seks album på albumlisten samtidig.<ref name=sandford-s115/>