Redigerer Dareios I av Persia (avsnitt)

=== Tiltredelse ===
[[Fil:Kermanshah-bisotoun inscription.jpg|250px|thumbnail|right|Gaumata under Dareios hæl inngravert på [[Behistuninnskriften]] i [[Kermanshah]].]]
Kildene gir oss to ulike fortellinger om hvordan Dareios til slutt ble konge. Den ene versjonen er Dareios' egen, den andre skriver seg fra greske oldtidshistorikere.

Dareios' egen redegjørelse, skrevet på [[Behistuninnskriftene|Behistuninnskriften]], hevder at [[Kambyses II]] drepte sin egen bror [[Bardiya]], men at dette ikke var kjent blant folket. En kommende [[usurpator]] ved navn [[Gaumata (den falske Bardiya)|Gaumata]] kom og løy for folket ved å hevde at han var Bardiya.<ref name="Boardman54">Boardman (1988), s. 54.</ref> Perserne hadde blitt opprørske mot Kambyses' styre, og den 11. mars 522 f.Kr. brøt det ut et opprør mot ham i hans fravær. Den 1. juli valgte perserne å bli ledet av Gaumata, som «Bardiya». Intet medlem av [[akamenidedynastiet]] kunne stå opp imot Gaumata i redsel for sitt eget liv. Dareios, som hadde tjent Kambyses som hans lansesoldat inntil den avsatte herskerens død, ba om støtte. Gaumata ble drept i september 522 f.Kr., av Dareios og hans menn, støttet av adelsmennene [[Otanes]], Intraphrenes, [[Gobryas]], [[Hydarnes]], Megabyxos og [[Aspathines]], i festningen i Sikayauvati.<ref name="Boardman54"/>

Flere dager etter at Gaumata hadde blitt myrdet, diskuterte Dareios og de andre syv adelige rikets skjebne. I begynnelsen diskuterte de formen på regjeringen; Otanes tok til orde for å danne en [[demokrati]]sk [[republikk]], mens Megazybos gikk inn for [[oligarki]]. Dareios selv ville ha et [[monarki]]. Etter å ha hevdet at en republikk ville føre til [[korrupsjon]] og indre strid, mens et monarki ville være den eneste styringsformen som kunne sikre riket fremgang, klarte Dareios å overbevise de andre om at monarkiet var det beste. De ble enige om å arrangere en kappedyst om hvem av dem som burde bli monark. Otanes slo fast at han ikke hadde interesse av å bli konge. Konkurransen om kongemakten skulle foregå slik: alle de seks adelsmennene skulle stille utenfor på hver sin hest ved soloppgang. Den rytteren hvis hest knegget først, skulle bli storkonge.

I henhold til [[Herodot]]os hadde Dareios en [[slave]] ved navn Oebares som hjalp ham å vinne denne konkurransen. Før prøven hadde Oebares gnidd hånden sin over kjønnsorganene til en [[hoppe]] som Dareios' [[hingst]] hadde vist stor interesse for. Da de seks adelsmennene samlet seg utenfor, la Oebares sin hånd ved siden av neseborene på Dareios' hest.  Den ble så opphisset over lukten at den knegget. Umiddelbart etter brøt det ut lyn og torden, noe som fikk de andre til å tro at det beslutningen var en hendelse bestemt av gudene. De steg av hestene sine og knelte for Dareios.<ref>Poolos (2008), s. 17.</ref> Dareios mente ikke at han hadde vunnet den persiske tronen ved bedrageri, men ved genial kløkt. Han fikk reist en statue av seg selv sittende på sin vrinskende hest. Monumentet bar påskriften «Dareios, sønn av Hystaspes, oppnådde herredømme over Perserriket ved skarpsindigheten til sin hest og oppfinnsomt påfunn av Oebases, sin stallkar.»<ref>Abbott (2009), s. 98.</ref>

I henhold til fortellingene til de greske historikerne, hadde Kambyses II etterlatt Patizeithes med ansvar for kongedømmet da han selv dro mot Egypt. Senere sendte han Prexaspes for å myrde Bardiya. Etter drapet hadde Patizeithes plassert sin bror Gaumata, som var tilhenger av [[zoroastrisme]]n, på tronen og erklærte at han var storkongen. Gautama lignet på Bardiya i det ytre. Otanes oppdaget at Gaumata var en bedrager, og sammen med seks andre persiske adelsmenn, blant dem også Dareios, la de en plan for fjerne den falske Bardiya. Etter å ha drept bedrageren sammen med hans bror Patizeithes og andre tilhengere av zoroastrismen, ble Dareios kronet som konge den påfølgende morgenen.<ref name="Shahbazi41"/>

På bakgrunn av de to motstridende versjonene har en del moderne historikere trukket den slutning at Dareios kom til makten på ulovlig vis. Det virker plausibelt at Gaumata faktisk ''var'' Bardiya, og at under dekke av å ville slå ned et opprør, drepte Dareios arvingen til tronen og overtok den selv.<ref>Boardman (1988), s. 53.</ref>