Redigerer Dansketiden (avsnitt)

=== Administrasjon ===
Det politiske styret i lydrikeperioden er blitt kalt «det danske adelsveldet» fordi riksrådet besto av kun danske adelsmenn, og de største norske [[len]]ene ble gitt til disse. Norske adelsmenn fikk de små og mindre viktige lenene. Systemet var organisert i form av en pyramide med kongen på toppen, og hans [[lensherre]]r i hvert len. Den viktigste stillingen for styret av Norge, var kongens [[Norges rikes kansler|kansler]] og hans [[kanselli]]. Kansleren var kongens viktigste medarbeider når det gjaldt styret av Norge. Kanselliet var bemannet med adelige sekretærer som vekslet brev med dansker og nordmenn om spørsmål som kongen og hans sentraladministrasjon skulle avgjøre.<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian, «Det danske adelsveldet i Norge 1536–1660». Hentet 26. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1117-det-danske-adelsveldet-i-norge1536-1600.html.</ref> Kansleren var et embete helt fra Kalmarunionens tid, men embetet fortsatte etter at Norge var blitt et lydike. I den norske adels [[privilegiebrev]] fra [[1591]] ble det bestemt at kansleren skulle velges av og blant adelen i Norge. Han var den eneste norske riksembetsmann og fikk stor politisk innflytelse.<ref>Mardal, Magnus A. & Arntzen, Jon Gunnar. (2010, 26. august). Kansler. I Store norske leksikon. Hentet 26. november 2016 fra https://snl.no/kansler.</ref>

Det danske adelsveldet satte varig preg på Norge, og etablerte en ny sterk [[overklasse]] som hjalp kongen med å styre landet i flere hundre år.