Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

==== Pumpemaskiner ====
[[Fil:Savery-engine.jpg|mini|[[Thomas Savery]]s dampdrevne pumpe med de to kamrene som kunne suge opp vann når damp i dem ble kondensert. Når kammeret i neste omgang var fylt av vann, ble det brukt damp under trykk for å tømme vannet ut og løfte det videre oppover. Illustrasjon fra 1698.]]

Det er kjent at en adelsmann med navn Edward Somerset (1602/1603–1667) eksperimenterte med en «vannløfter» (engelsk: «water commanding machine») som skulle få vann opp av dype gruver. Vanligvis ble både hester og straffanger brukt til å drive pumper for å få opp vannet, men ofte var ikke dette godt nok og Somerseth eksperimenterte med en dampdrevet pumpe. I 1663 fikk han patent på en slik innretning som han bygde tre eksemplarer av. Én ble bygget på hans gods [[Raglan Castle]], og rester av denne kan tyde på at prinsippet gikk ut på å presse vann opp et rør ved hjelp av damptrykket fra en kjele.<ref name="W25" /> 

Den første brukbare dampdrevne maskinen var også en vannpumpe, utviklet i 1698 av [[Thomas Savery]] (1650–1715).<ref name=Lira>{{cite web|last=Lira|first=Carl T.|title=The Savery Pump|url=http://www.egr.msu.edu/~lira/supp/steam/savery.htm|work=Introductory Chemical Engineering Thermodynamics| publisher=Michigan State University|accessdate=11. april 2014|date=21. mai 2013}}</ref><ref name=Gil/> Den fungerte ved at damp som kondenseres i en tank skapte et vakuum som ble brukt til å heve vann, i neste trinn ble dampens trykk brukt for å heve vannet opp til et enda høyere nivå. For å øke effekten ble to tanker brukt til å vekselvis suge og trykke vannet opp. Små maskiner av denne typen var effektive, men større modeller var mer problematiske. Maskinene hadde en begrenset løftehøyde, samt at de i tillegg var utsatt for kjeleeksplosjoner. Denne maskinen  fikk en viss utbredelse i gruver og pumpestasjoner.<ref name=W26>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 26.]]</ref><ref name=Hills16-20>{{Harvnb|Hills|1989|pp16–20}}</ref>

Den spanske aristokraten Bento de Moura Portugal (1702–1766)  introduserte en forbedring av Saverys konstruksjon «for å gjøre den i stand til å jobbe selv», som [[John Smeaton]] (1724–1792) beskrev den i ''Philosophical Transactions'' utgitt i 1751.<ref>{{cite web|URL = http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/47/436.full.pdf+html |title = Phil. Trans. 1751–1752 47, 436-438, published 1 January 1751}}</ref> Maskinen ble produsert helt opp til  slutten av 1700-tallet,<ref name="Landes">{{cite book|title=The Unbound Prometheus: Technological Change and Industrial Development in Western Europe from 1750 to the Present |last=Landes|first= David. S.|authorlink= David Landes|year= 1969|publisher =Press Syndicate of the University of Cambridge|location= Cambridge, New York|isbn= 0-521-09418-6|pages= }}</ref> og én maskin var i drift helt til 1820.<ref>{{cite book |title=Links in the History of Engineering and Technology from Tudor Times|url=https://archive.org/details/linksinhistoryof0000jenk| last=Jenkins |first= Ryhs|authorlink=|year=1971 |origyear=First published 1936 |publisher =The Newcomen Society at the Cambridge University Press|location= Cambridge (1st) , Books for Libraries Press (2nd) |isbn= 0-8369-2167-4|pages=| postscript = Collected Papers of Rhys Jenkins, Former Senior Examiner in the British Patent Office}}</ref>