Redigerer Dal (avsnitt)

== Daler i Norge ==
{{se også|Norges geografi}}
[[Fjord|Fjorder]] og daler er et av tre hovedtrekk ved landformene i Norge. Fjorder og daler er nedskåret i berggrunnen, skapt hovedsakelig av isbreer i [[Kvartær|kvartærtiden]].<ref>Erikstad, Lars (2009). ''Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå.'' Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo. ISBN 978-82-92838-22-8.</ref> Dype daler og fjorder er skåret ned i fjellmassivet. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.<ref name=":2" /> 

På [[Sørlandet]] og [[Østlandet]] er fallet fra høyfjellet slakt og dalene er tilsvarende lange og slake. For eksempel [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Rauma]] har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65 km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500 km til havet. På Østlandet munner de lange dalene ut i sletteaktig landskap sør for Mjøsa. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. I Trøndelag går dalene stort sett i nordvestlig-sørøstlig retning. På Vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. På Vestlandet og i Nordland er det store høydeforskjellen over kort avstand blant annet i forbindelse med [[Hengedal|hengende daler]]. I Nordland og Troms går de store dalene som regel parallelt med kysten, og landskapet er sterkt oppskåret med daler, fjorder, sund og øyer.<ref name=":2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref>
[[File:Slettevikane, veien Trollstigen - Valldal - no-nb digifoto 20151105 00065 NB MIT FNR 06438 (cropped).jpg|thumb|Hengende dal (til venstre) ved Trollstigen, hoveddalføret innover i bildet.]]
[[File:Saraelv 20170725 174041.jpg|thumb|Utsikt mot [[Reisadalen]] i Troms]]
De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i Raumas og [[Aura (Nesset)|Auras]] øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>

Noen store dalfører i Norge
* [[Gudbrandsdalen]]
* [[Hallingdal]]
* [[Numedal]]
* [[Setesdal]]
* [[Valdres]]
* [[Østerdalen]]
* [[Namdalen]]
* [[Pasvikdalen]]
* [[Målselvdalen]]