Redigerer Dagsavisen (avsnitt)

== Tapte på krigen ==
Etter krigen klarte ''Arbeiderbladet'' ikke fullt ut å gjenvinne sin gamle posisjon, spesielt i annonsemarkedet, sammenlignet med aviser som ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenposten]]'', som sammen med ''[[Nationen]]'' kom ut under hele krigen under okkupasjonsmaktens overoppsyn.

Kommunistene, som før krigen nesten var utradert som politisk parti, opplevde en enorm popularitet etter krigens slutt. [[Hjemmefrontens Ledelse]] påla ''Arbeiderbladet'' å trykke kommunistenes dagsavis, ''[[Friheten]]''<ref>Aksel Zachariassen; «På forpost – Oslo Arbeidersamfund 100 år 1864-1964», Oslo Arbeidersamfund, Oslo, 1964</ref>, en avis som i avishungerens etterkrigstid nådde opplag på opptil 130&nbsp;000 enkelte dager. ''Arbeiderbladet'' selv nådde {{Formatnum:150000}} på det meste, men endte med et gjennomsnittsopplag på det halve året sett under ett. Fordi ''Arbeiderbladet'' måtte dele trykkeri, ble planene om å gi ut avis to ganger daglig lagt på is.

For å styrke konkurranseposisjonen mot blant annet ''Friheten'' endret ''Arbeiderbladet'' utgivelsestidspunkt fra ettermiddag til morgen. Dette skjedde 2. september 1945, men betydde samtidig at ''Friheten'' måtte gjøre det motsatte, og gikk over fra å være morgenavis til å bli ettermiddagsavis. Dette tapte Friheten stort på fordi folk landet rundt da fikk avisa først dagen etter, og gamle nyheter var det liten interesse for.

''Arbeiderbladet'' fikk utbetalt vel en million kroner i ulike erstatninger i [[avisoppgjøret]] etter krigen.